Boken var skrevet på en måte som minte meg om den type gentleman stilen jeg finner litt sjarmerende (ala Sherlock holmes eller Dracula) det er jo en velkjent bok og tror den hadde vært en bedre lesning om du ikke hadde noe kjennskap til den. Fant den dessverre litt underhvelmende i sin konklusjon, men føler samtidig jeg bedømmer den urettferdig da den sikkert i sin tid hevet ett par øyenbryn.

Tar man til tanke tidens Jungianske psykologi, fremstår disse refleksjonene Jekyll gjør seg, samt reaksjonene skildret en smule overdrevent (om ikke barnslig) vet ikke så mye om forfatteren, eller når i hans litterære liv denne ble utgitt.

Samtidig vil jeg si, som en korthistorie er den en grei underholdning, og jeg tror om du ikke vet at dr. Jekyll er mr. Hyde, så tror jeg at dens spenningsfaktor vil kunne øke. Mulig det kunne vært en god fortelling å lese i ungdommen, om ikke språket kunne vært litt utfordrende. Virker som en god «fabel» for å introduksjon til faren anrørende dikotomien av å holde ting inne kontra slippe alt ut, og at det er om å gjøre og forsøke finne en middelvei.

I min mening. Skrevet litt sent da jeg hadde litt vansker med å sove hvis jeg ikke formulerte meg ett sted, så tilgi meg mulig keitete formuleringer og skrivefeil.