Etter et lengre opphold fikk jeg endelig lest ferdig The Professor's House, og det var gledelig at andre halvdel av boken var mer spennende enn første del.

Professoren er hovedpersonen. Han har en kone og to døtre, som begge gifter seg og vi blir kjent med ektemakene deres. Den andre hovedpersonen er allerede død når han introduseres, og mye av boken handler om hvordan han, Tom Outland, påvirket livene deres.
Professoren er i en slags midtlivskrise og han funderer mye på meningen med å fortsette å leve i samme spor som han har gjort sammen med familien i alle år. Han er også svært nostalgisk.

Det var en flott lengre berettelse om Tom sine eventyr som ung kvegarbeider og hvordan han og vennen Roddy utforsket en da hittil uutforsket mesa og oppdaget ruinene av en gammel indianersivilisasjon. En fortelling om vennskap, besluttsomhet, pågangsmot og grådighet.

I boken var det et sitat som omtalte religioner som en kunstform.
Dette bet jeg meg fast i og jeg klarer ikke å se bort i fra dette som en sannhet.
Jeg får takke Cather for å ha gitt meg dette synspunktet. Jeg synes det gjorde religion vakrere i mine øyne, hvert fall mer tolererbart som et uunngåelig konsept verden rundt.

Cather formet kapitlene sine veldig oppstykket gjennom boken, ofte med paragrafer på kun et par setninger etterfulgt av sidelange tekststykker. Noen ganger funket det bra for å presentere mer dybde til enkeltsituasjoner, på en måte for å få flere synsvinkler av samme (kommende) hendelse i form av å bygge opp følelser og bakgrunn, andre ganger virket det som om hun bare ville hoppe over en scene og plutselig var vi ankommet ved neste dag.

På en måte føltes det ut som at hun hadde mange ideer og kløktige setninger som hun ville presse inn i boken, hvor disse mindre paragrafene hjalp henne få plassert dem i boken.

Det virket som dette kunne være Cathers debutbok eller kanskje andre publikasjon med tanke på oppbyggingen, karakterer som fikk fotfeste men som nærmest ble glemt, samt en relativt brå slutt etter å ha bygget opp en kraftig karakter i andre halvdel av boken.
Jeg ser på Wikipedia at denne boken ble skrevet mer enn 20 år etter hennes første publikasjon, så jeg vet ikke om jeg er for kritisk her, men verket ga meg inntrykk av et nybegynners preg.

Drev å vaklet på 3/4-grensen, men ender opp med å gi terningkast 4 på grunn av den inspirerende personligheten hun ga Tom Outland.