Nye naboer er vel ikke farlige?

Underlig familiedynamikk
Familien Nash bor i Colorado, og de består av fire familiemedlemmer: Tenåringssønnen Kyle, ni år gamle Briela og foreldrene Mick og Amy. Denne familien går gjennom en noe trøblete periode. Kyle er ofte ute sammen med vennnene sine, hvis man kan kalle dem venner. Briela har ofte temperamentsutbrudd og kan bli vanskelig å hanskes med av og til. Mick strever med å få alt til å gå rundt siden resturanten hans går dårlig. Ting blir ikke lettere når han nesten dør i en drukningsulykke. Etter den tid ser han ting og folk som ikke er der. Bør han si det til Amy, og er det bare en bivirkning med tanke på at han var i ferd med å drukne? Amy er lærer for noen vanskeligstilte elever, og hun gjør så godt hun kan. Men hun føler seg ikke trygg, da to av dem stadig truer henne uten at hun vet hvorfor.

Familien Render flytter inn i samme strøk som dem, og de virker merkelige på mange måter, men familien Nash klarer ikke helt å forstå hvorfor. Mick får dårlige vibber av dem og vil at Amy skal holde seg unna dem, men er de noe å frykte?

Liker den diffuse fotellerstemmen Ransom bruker
En noe diffus forklaring dette, kanskje, men det er boka også. De som er ute etter en horrorbok med mye action, bør nok se bort fra denne, for denne boka har en handling som tar seg svært god tid. Det scorer den mye på, for det bidrar veldig på spenningen. Å ta seg god tid, fikk frem en god del undertoner, stemning og mystikk. Man vil hele tiden vite hva som egentlig skjer. Karakterene er ikke så lett å like, men det er godt mulig meningen også. Synes familien Nash virker noe kalde og litt underlige de også. Mick er i overkant snobbete og er redd for å miste fasaden. Amy er kald mot sin mann for han har i følge henne gjort mye feil, og selv går hun ikke overens med sin egen vekt. Kyle sier sjeldent i fra til kompisene sine hvis han er uenig i noe. Briela er ni år, men det føles ut som å lese om en femåring. En kaotisk familie med andre ord, men de gjør alt de kan for å holde sammen om det meste, og gjøre ting bra igjen. Boka blir beskrevet fra forskjellig perspektiv, og man blir godt kjent med de fleste.

Man blir også nysgjerrig på denne Reder familien. Hvorfor er de så mystiske, og hvorfor dukker familiefaren Vincent Render opp hver gang Mick befinner seg i trøbbel? Er han en skytsengel? En demon? En vampyr? Bare en innbilning? Og hvorfor maser han hele tiden på at han kan hjelpe Mick og familien hans? Hvordan vet han om diverse problemer som Mick ikke har sagt noe om? Er det ikke litt creepy?

Mange spørsmål oppstår mens man leser og får man den store twisten boka lover? For min del ble det ikke den store twisten, men jeg ble heller ikke skuffet. Selv om handlingen går veldig sakte, hjalp det på å bli godt kjent med karakterene og vente på de gode, grøssende scenene.

Dette er min første bok av Christopher Ransom, og kommer nok til å lese mer av ham. Han skriver godt og er flink til å flette inn en god del uhygge. Morsomt at denne boka minnet meg litt om Midnatt av Dean Koontz. Ikke når det gjelder selve handlingen, men måten ting er bygget opp og stemningen.

Fra min blogg: I Bokhylla