Av og til kjøper man en bok, ut ifra temmelig gode anmeldelser og ditto forventninger og så ender den opp i hylla og blir glemt for en stund. Før eller senere kommer man over den igjen og lurer på om den virkelig er så god, som du trodde den var, den dag du kjøpte det. Du lurer på om du bare skal sette det tilbake igjen og glemme den en stund til. Men av og til, så gjør du ikke det. Du begynner på boka uten noen store forventninger og håper på det beste. Og av og til så er det nettopp det du får, det beste; slik var det med «The Moscow club». En glemt perle som ble så mye bedre enn du egentlig kunne håpe på.

Spionhistorien som begynner som en personlig jakt etter sannheten fører fort til mye mye mer. Hovedpersonen, Charles Stone, er ingen supermann med usedvanlige ferdigheter men bare en logisk tenkende og (ikke minst) handlende figur som blir jaget i både hjemlandet og rundt omkring i Europa på begynnelse av 90-talet. Akkurat dette med tidspunkt for publisering og innhold i boka gjør historien skremmende aktuell, på den tida. (NB forordet)

Charlie Stone, oppdager noe som kan føre han til et svar om hvorfor faren hans ble satt i fengsel i mistanke om å være en spion for Russerne. Han begynner å grave for å kunne renvaske faren sin, men finner fort ut at det er krefter der ut som skal stanse han, både i USA og etter hvert i Russland. Makt og ikke minst endring i maktbalansen på aller det aller høyeste nivå er der som bakteppe for denne høyst personlige kamp for sannhet. Intriger, bedrag og maktmisbruk preger særlig hendelsene i Russland, og trusselen mot Stone og de få som prøver å hjelpe han henger som et blytungt sky over boka. Ellers får man, som leser, alt som er så herlig med slike bøker og man får nesten ingen pustepause før du blir kastet ut i den neste ekstreme hendelsen. Likevel blir det ikke for mye og Finder klarer å dosere spenningen på en slik måte at det blir en herlig berg-og-dal-bane-tur og uten at det tipper over.

Samme balansen finner man i utviklingen av karakterene; de er ikke 2 dimensjonale og har (etter omstendighetene) logisk adferd, noe som mangler i en god del andre action-bøker der ute. Også det som skjer er logisk uten det fjerne/utenkelige, noe som jeg personlig setter stor pris på. Historien er etter mitt syn åpen helt fram til siste side og det spinner i så pass mange forskjellige retninger at du hele tide lurer på hvor dette skal ende. Likevel samler Finder alle løse trådene på slutten på elegant hvis; hos Finder er du i trygge hender sånn sett. Språkbruket (engelsk versjon) er lett lest, nesten litt stakkato, og det sørger for en herlig flyt og nok action per siden til å slå hvilken som helst Hollywood-film. Dette er en intelligent, fort-flytende, personlig og heftig spionfortelling som belyser maktens mørke side og som aldri før viser at ingen vet alt.

Anbefales på det sterkeste!