Byron Rogers har skrevet en genial biografi om poeten R.S. Thomas. Thomas var en snodig fyr, prest i den engelske kirke, walisisk nasjonalist, fuglekikker og en av de største engelske poetene i etterkrigstiden. Han var en outsider nesten hele livet. Født engelsktalende i Wales og prest i den anglikanske kirke, mens de aller fleste i områdene i Wales han var prest i tilhørte frikirker. Forfatteren av biografien møtte Thomas første gang som 17-åring. Han er også fra Wales og kan trekke på egne erfaringer for å forklare problemer Thomas kom opp i. Thomas var ikke en enkel mann å forholde seg til, han skrev om walisiske bønder, men foretrakk engelsk middelklasse selv. De sterkeste delene i boken er om hans forhold til kone og barn. Sønnen ble sendt til kostskole som 7-åring for at far (og mor forsåvidt) skulle få ro til å skape. Sønnen er en av hovedkildene og gir en jordnær kontrast til farens til tider høyspente uttalelser. Men en av de andre kildene sier at Thomas var en av de 3 morsomste menn han hadde møtt (en av de andre var Lenny Bruce) og det virker absolutt som om han hadde selvironi. Beskrivelsen av konas død er gripende. Boken er springende, men det gjør ikke noe, det er nesten det som gjør den så bra.
Rogers har også skrevet en biografi om J.L. Carr, med undertittelen "The last englishman". Den anbefales også! Og Carr's "A month in the country" (når vi først holder på)