Dette var en virkelig fascinerende og interessant setting. Paralelle verdener i hopetall, hvordan menneskene reagerer på det når de oppdager dem, hvordan de koloniserer og hva de finner der. Jeg skal ikke røpe så mye av handlingen, men i hovedsak handler boken om Joshua og Lobsang (en kunstig intelligens som hevder han er reinkarnasjonen av en tibetansk motorsykkelreperatør) som utforsker The Long Earth (hva systemet med paralelle verdener kalles). I tillegg får vi små glimt av andre menneskers opplevelser. Det hele starter med at en oppfinner legger ut på nettet hvordan man lager en "stepper". Den består av enkel elektronikk og en potet som kraftkilde. Så enkel at til og med unger kan lage dem. Og det gjør de. Og så trykker de på knappen. Og blir sendt til paralelle verdener. Du kan nok tenke det til kaoset som oppsto til å begynne med.

Boken er basert på en novelle som Pratchett skrev for mange år siden. Den ble vel sist utgitt i novellesamlingen A Blink of the Screen. Jeg får litt følelsen av at det er muligens Stephen Baxter som har skrevet det meste her. Ikke at det er noe galt. Det er mange morsomme ting og hendelser som virker som noe Pratchett kunne ha funnet på, men skrivestilen, og følelsen man får når man leser, er annerledes. Pratchett skriver humor, men dette er science fiction. God science fiction. God science fiction med syngende troll. Må leses.

Jeg gleder meg til oppfølgeren, The Long War, som kommer i juni.