Jeg var ikke klar over at jeg trengte å lese om en privat detektiv med narkolepsi, men deet trengte jeg virkelig. Selve oppdraget i seg selv blir et mysterium når man "halvsover" og oppdraget blir gitt "ansikt-til-ansikt".

Mark Genevitch er en fantastisk fargerik karakter, selvironien er sterk og gripende. Noen av sammenligningene, metaforene og kynisismen er unike og jeg elsker det!

Oppdraget er å finne ut hva oppdraget er - og ikke minst så er det viktig å ta seg en liten blund i mellomtiden for å fordøye inntrykkene og opplevelsene man har underveis. Jeg vet ikke så mye om narkolepsi, men jeg antar at det er slik man opplever å leve med narkolepsi. Uansett, så oppstår situasjoner som man ikke tidligere kunne forutsett og det man hopper mellom drøm og virkelighet (og forstår at det kan være vanskelig å skilne forskjellen når man plutselig sovner midt i en samtale eller i en handling). Anbefales!