The last continent
a Discworld novel
av Terry Pratchett (forfatter).
Doubleday 1998 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Det er varmt, det er tørt og nesten alt er giftig. Da dukker helten Rincewind opp, en øldrikkende kriger med bagasjen festet til bena. Kanskje han, sammen med hjelperne sine, kan redde landet fra den evige tørke. Dette er den 22. romanen om Skiveplaneten.
Omtale fra forlaget
Det er varmt, det er tørt og nesten alt er giftig. Da dukker helten Rincewind opp, en øldrikkende kriger med bagasjen festet til bena. Kanskje han, sammen med hjelperne sine, kan redde landet fra den evige tørke. Dette er den 22. romanen om Skiveplaneten.
Bokdetaljer
Forlag Doubleday
Utgivelsesår 1998
Format Innbundet
ISBN13 9780385409896
EAN 9780385409896
Serie Discworld
Genre Humor Fantasy
Språk Engelsk
Sider 280
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
9 11 10 2 1 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Trond G. Larsen siterer The last continent av Terry Pratchett
21:48, 5. april 2011 1 har det som favoritt.
Creators aren’t gods. They make places, which is quite hard. It’s men that make gods. This explains a lot.
Christine siterer The last continent av Terry Pratchett
16:19, 1. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
Rincewind had always been happy to think of himself as a racist. The One Hundred Meters, the Mile, the Marathon - he'd run them all. Later, when he learned with some surprise what the word actually meant, he'd been equally certain he wasn't one. He was a person who divided the world quite simply into people who were trying to kill him and people who weren't. That didn't leave much room for fine details like what colour anyone was.
Christine siterer The last continent av Terry Pratchett
16:25, 1. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
Wizards, when faced with danger, would immediately stop and argue amongst themselves about exactly what kind of danger it was. By the time everyone in the party understood, either it had become the sort of danger where your options are so very, very clear that you instantly take one of them or die, or it had got bored and gone away. Every danger has its pride.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
