Riktignok hopper jeg inn på bok nr 2 i en serie, men allikevel må jeg få si at dette var ganske trist. Boka er nok tenkt til tenåringer og ganske unge voksne, men selv disse fortjener bedre. Gå f.eks. til Odinsbarn av Siri Pettersen for fantasy for denne aldersgruppen.

Noen bare skriver, mens noen bare kan skrive. Denne boka er et eksempel på det første. Våre helter er på en hesblesende tur gjennom en livsfarlig ødemark, men jeg har ikke engang fattet nok interesse for noen av skikkelsene til at jeg bryr meg det minste om hvordan det går med dem. Små magiske duppeditter dukker opp fra tid til annen, akkurat i tide til at våre helter får bruk for dem, og når de blir fortalt noe av en bifigur tar det ikke lang tid før det viser seg at denne lille opplysningen var akkurat hva de trengte å vite for å løse den neste livsfarlige oppgaven. Språket forsøker iblant å blande inn litt gammelmodige elementer, men klarer ikke å gjøre det konsekvent, og får det heller ikke til å stemme med skikkelsene. Bifigurene og kulissene er dårlige kopier fra Star Wars, Ringenes Herre og Harry Potter. Ingen plottfigurer har relevans i mer enn et kapittel eller to. I det hele tatt skjer det ingenting av langsiktig eller transformerende betydning i løpet av over 600 sider.

Den største faren du utsetter deg for ved å lese denne boka er at du kaster den fra deg i frustrasjon, og treffer en stor og bøs person som kommer for å gi deg bank.