Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er moro med gamle sci-fi-historier. H.G. Wells er kanskje mest kjend for War of the worlds, som kom i ny filmversjon med Tom Cruise i ei av hovudrollene for ikkje så veldig mange år sidan. Skulle det vere nokon som er lei av å sjå anletet til Tom Cruise på film, kan ein jo alltids ynskje at han får hovudrolla i ein eventuell nyfilmatisering av denne boka.
I den vesle byen Iping dukkar det opp ein framandkar som tek inn på vertshus, med solbriller og anletet inntulla i bandasjar. Han har med seg masse vitenskapleg utstyr, og låser seg inne på eit rom der han søkjer å vere i fred med det vitskaplege arbeidet sitt. Dette gjer sjølvsagt landsbyboarane nyfikne, og dei finn snart ut at det er noko uforklarleg og mystisk med denne mannen.
Det var fleire sider ved historia som tiltalte meg. Wells får særs tydeleg fram kor vanskeleg, det er for menneske å akseptere nokon som er radikalt annleis enn dei sjølve. Han portretterer også stormannsgalskap, i mangel av eit betre ord, på ein strålande måte. For den usynlege mannen avslører etterkvart ganske sjokkerande planar for korleis han kan nytte usynlegheita si. Men mest av alt likte eg sjølve faktumet at denne historia er frå 1897, og å tenke på kor fabelaktig nyskapande det truleg må ha vært for lesarane på den tida.
Eg høyrde denne på lydbok frå loyalbooks, opplesaren kom godt ifrå oppgåva, og var til dels strålande i å formidle talemåten til dei ulike landsbyboarane.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketAll men, however highly educated, retain some superstitious inklings.
(Chapter 17)
Although the fire was burning up briskly, she was surprised to see that her visitor still wore his hat and coat, standing with his back to her and staring out of the window at the falling snow in the yard. His gloved hands were clasped behind him, and he seemed to be lost in thought. She noticed that the melting snow that still sprinkled his shoulders dripped upon her carpet. "Can I take your hat and coat, sir?" she said, "and give them a good dry in the kitchen?"
"No," he said without turning.
(Chapter 1)