The God That Failed

Six Famous Men Tell How They Changed Their Minds About Communism

av (forfatter).

Bantam 963 Mass Market Paperback

1 bokelsker følger dette verket.

Kjøp boken hos

Se på denne utgaven hos amazon.co.uk Kjøp boka hos ark.no

Bokdetaljer

Forlag Bantam 963

Format Mass Market Paperback

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokomtaler

The God That Failed is a classic work and crucial document
of the Cold War
that brings together essays by six important writers
of the twentieth century
on their conversion to and subsequent disillusionment with
communism.

In describing their own experiences, the authors illustrate
the fate of leftism around the world.

André Gide (France), Richard Wright (the United States),
Ignazio Silone (Italy), Stephen Spender (England),
Arthur Koestler (Germany), and Louis Fischer, an American
foreign correspondent,
all tell how their search for the betterment of humanity led them
to communism, and the personal agony and revulsion which then
caused them to reject it.

David Engerman's new foreword to this work
recounts the tumultuous events of the era, providing essential
background. It also describes the book's origins and impact,
the influence of communism in American intellectual life,

and how the events described in The God That Failed continue to
affect public discourse today.

(e. Goodreads.com)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

..For det er meget lettere å ofre sin åndelige stolthet på
Verdensrevolusjonens alter, enn å hente den tilbake.

Det kan være en av grunnene til at kommunismen har hatt så
meget større fremgang i katolske land enn i protestantiske:
Iallfall i sin opprinnelse er protestanten en mann som av
samvittighetsgrunner motsetter seg enhver åndelig underkastelse
under et hierarki.
Han hevder å vite hva som er rett og urett, ved det indre lys
som er i ham selv, og for ham er demokratiet ikke bare en
bekvem eller rettferdig form for styre, men en nødvendighet
for ens menneskeverd.
Hans urtype er Prometheus, som stjal ilden fra himmelen ...
og nektet å oppgi sin rett til å hjelpe sine medmennesker ved
intellektuell innsats.

..sommeren 1931 var jeg arrogant sikker på at det tyske sosial-
demokrati ville bli knekket av nazistene, og at en krig var
uunngåelig når Hitler hadde tatt makten.
Hvorfor reagerte jeg så ikke i mitt indre overfor kommunismens
appell? ..Lavkirkelig vrienhet, eller stolthet, om en vil.
Ingen pave for meg, takk - hverken åndelig eller verdslig. ..
Som folk har vi frembragt mer enn vår del av kjettere, fordi
vi har mer enn vår andel av samvittighetsgrunnet opposisjon
mot ufeilbarlighet.
Henrik VIII var i sin tid prototypen på en titoist.

..En av de selsomste avsløringer i disse selvbiografiene
gjelder den profesjonelle kommunists holdning til den
intellektuelle konvertitt. Ikke bare avskydde de og mistenkte
ham, det synes også som de lot ham underkaste en stadig og
bevisst åndelig tortur.
I førstningen styrket denne behandlingen bare hans tro og økte
hans følelse av ydmykhet overfor den ektefødte proletar.
Ved 'åndelig trening' måtte han erverve de egenskaper som han
naivt trodde var medfødt hos arbeideren.
Men så snart den intellektuelle nyomvendte begynte å få bedre
kjennskap til forholdene i Russland, ble hans innstilling en
annen. Silone beskriver dette meget greit. Ydmykheten ble
avløst av en tro på at Vesten måtte bringe lyset til Østen,
og middelklassen til proletariatet (denne troen ble i fullt
monn understøttet av Karl Marx, som hadde usigelig forakt for
slaverne). Dette ble begynnelsen til hans skuffelse og en
unnskyldning for å fortsette i partiet. Skuffelse, fordi
hovedmotivet for omvendelsen hadde vært mangel på tillit til
den vest-europeiske sivilisasjon, som nå viste seg å kunne
yte verdier som var uunnværlige for den russiske kommunismes
frelse. - Unnskyldning, fordi det kunne hevdes at hvis Vestens
innflytelse på kommunismen opphørte, ville Østens brutalitet
gjøre frihetens forsvarere til representanter for et
motbydelig tyranni. Her fikk man en ny og enda forferdeligere
samvittighetskonflikt som André Gide løste ved sitt klassiske
innlegg for den vestlige kultur, mot russisk kommunisme.

( fulltekst nb.no >

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket