Verden slik vi kjenner den har gått under, og 20 år etter kjemper noen få overlevende for livet blant "the hungries", mennesker smittet av en nådeløs parasittisk sopp. Militærbasen der de holdt til er blitt tatt av "Junkers", og de flykter igjennom et post-apokalyptisk London til Beacon, den eneste bastionen som fortsatt står.

Miljøet og hendelsene er så levende beskrevet at det er som å se en film. Karakterene er meget godt beskrevet og deres forskjellige tankesett skaper en helt spesiell gruppedynamikk: Den sympatiske læreren Miss Justineau, den garvede yrkessoldaten Sergeant Parks og hans unge læregutt, og doktoren som har det som sin største glede i livet å skjære opp barnehjerner. Man får inntrykk av at det er den lille jenta Melanie som skal redde gruppen, men etterhvert som hun lærer hva hun egentlig er skjønner hun at det ikke finnes noen fremtid for henne i Beacon...

Jeg begynner å bli ganske kresen på bøker som handler om zombier, verdens undergang, parasitter, pandemier og sopp som tar over menneskehjernen. MEN når det er sagt så klarer denne boken å være annerledes nok. Spenningsnivået holdes oppe på et jevnt nivå selv om det om muligens ikke er så mye action så ønsker leserne å få svar på (blant annet) "hva har skjedd"?
Fortellingen går dypere inn i båndet mellom to mennesker, nesten som en "Romeo og Juliet" fortelling. Forbudt kjærlighet. Mest av alt hva det koster å være medmenneskelig. Anbefales.