Velskrevet om uforløst kjærlighet før holocaust.

Bakteppet i denne romanen er den stegvise, økte forfølgelsen av italienske jøder under Mussolinis fascistiske diktatur fra 1937. For mange av karakterene ender det med deportasjon og død.

Den røde tråden er likevel en godt fortalt kjærlighetshistorie som ender allerede før krigen bryter ut for fullt. Fortelleren og Micòl Finzi-Contini har kjent hverandre fra barndommen. Trass i nær omgang og felles interesser i litteraturstudier, utvikler det seg likevel ikke til et fast forhold mellom dem. Uansett får vi et høyst levende innsyn i den begavete familien Finzi-Contini og deres tennisspillende omgangskrets på familiens gods i Ferrara.

Bassani synes inspirert både av Marcel Proust — med sin vekt på minner som det sentrale aspektet ved tilværelsen — og Lampedusas Leoparden som Bassani var forlegger for.

En norsk utgave av romanen ble utgitt i 1965 med tittelen Den tapte have. Internasjonalt regnes den som en klassiker, men tydeligvis ikke her til lands. Boka er likevel absolutt verdt å lese.