"The End of Gender" er en høyaktuell bok i dag, i en tid der kjønn blir sett på som noe flytende og påvirket av samfunnet. Dr. Debra Soh tar for seg dette området og legger fram mange håndfaste bevis på at det kun finnes to kjønn, mann og kvinne. Som kristen så synes jeg boken gir et godt innblikk i akkurat dette. Det er vanlig at kristne blir skyteskiver for kritikk i debatter som omhandler dette temaet, men det som er interessant er at bokens forfatter er ateist og at ateister som Richard Dawkins og Michael Shermer også ser ut til å omfavne boken.

Noen deler av boken blir noe forvirrende, men det er ikke så rart når man skal ta for seg så mange forskjellige antatte kjønn og forklare at de egentlig ikke er kjønn, da får man plutselig et hav av forkjellige "kjønnstyper" å holde orden på. Jeg synes Soh kanskje gjentar litt mye generelle ting som kan være enkle å huske, isteden for å ha gjentatt hva de forskjellige "kjønnstypene" består av når det hadde vært passende. Jeg synes å huske at hun forklarer en gang for mye hva homofili er, men det vet jo alle. Hva med "cisgender", "quadgender" eller "pangender". Det hele kan bli noe forvirrende og innimellom noe kjedelig og langtekkelig. Men boken har sine gode stunder med mye interessant lesestoff og vitenskapelige henvisninger, selvom det også kunne ha vært flere av dem. Siden jeg jobber med barn så var kapitlene som omhandlet barn spesielt relevante og interessante for meg og jeg fikk gode svar og argumenter på det, bl.a. med tanke på at barn stadig er i forandring og hvordan de kan være påståelige, men der påståeligheten som regel går over uten at man bør stemple et barn som det motsatte kjønn, eller et helt annet kjønn av den grunn.

Debra Soh forsvarer og oppfordrer allikevel transpersoner og homofile til å leve ut sin livstil, og jeg synes hun er noe løsluppen moralsk med tanke på at hun mener at kvinner og menn bør kunne ha seg med den de ønsker, selvom det ikke er snakk om et bindende forhold. Men, man kan jo ikke ha så store moralske forventninger på det seksuelle området når det kommer til det ateistiske og materielle verdensbildet som forfatteren bærer på. Forfatteren mener også at det ikke går an å bli legt fra homofili, eller bli hetero etter å ha vært homfil, at det er å undertrykke den man egentlig er hvis man mener det om seg selv. Her er jeg uenig, når jeg vet om folk som mener å ha blitt legt fra homofili og lever som heterofile idag. Utenom dette, stort sett en god bok så lenge den holder seg til emnet om KJØNN.