En stort sett kjedelig bok om fire kjente, men samtidig forskjellige planter; eplet, tulipanen, marijuana og poteten. Pollan virker engasjert i sine beskrivelser, skildringer og opptatthet av disse plantene. Første kapitlet om eplet var kanskje det mest interessante med Jonny Appleseed som den eventyrlystne epleplanteren, samtidig som han var en noe kontroversiell kristen misjonær der han vandret rundt med sine eplefrø. Resten av boken og kapitlene inneholder noen små interessante drypp, men ellers blir det mye som ikke klarte å fenge meg nok.

Pollan skriver ofte på en noe uforståelig måte og bruker kanskje endel talemåter som jeg ikke er helt kjent med som nordmann. Pollan bruker også endel henvisninger til bibel og religion gjennom det han skriver rundt planteriket han formidler gjennom boken. Jeg stusset over at han påpeker at det ikke fantes noen blomster i Edens hage. Hvor har han det fra?

Det jeg ikke visste var at botanikk ble ansett i sin tid å være like populært som nasjonal idrett. Videre så påpeker Pollan angående tulipanen, at det ikke først og fremst var dens skjønnhet som var sentral, men nytten den ellers hadde. Bortsett fra noen flere interessante betraktninger så havner boken inn i mye unødvendig evolusjonssnakk og skildringer som ofte får et tydelig poetisk preg over seg. Jeg skulle ønske jeg hadde fått litt mer ut av boken, for den hadde hatt potensiale, men dessverre klarte den ikke å fange hele min oppmerksomhet.