Langvarige forlovelser er en uting.
Økonomiske hensyn setter en sperre for tidlig lykke i denne romanen fra 1859. Vi følger karrieren og kjærlighetslivet til tre mannlige studenter fra Oxford. Framtidsutsiktene for hver av dem virker lyse, men det oppstår raskt skjær i sjøen.

George Bertram har en strålende eksamen bak seg, men forloveden Caroline mener han ikke viser nok interesse for å sikre leveveien. De bryter forlovelsen etter tre år. Vennen Arthur går med på å overta sin avdøde fars stilling som prest mot at moren får det meste av lønnen og disponerer presteboligen. Det går mange år før han manner seg opp til å fri til barndomskjæresten Adela. Henry Harcourt kaster seg ut i politikken, men er uforberedt den dagen han mister sine posisjoner og ekteskapet med Caroline havarerer.

Romanen omfatter en rekke andre markante karakterer, som Georges gniene millionæronkel og en alltid pengelens far. Deres materialisme har begge gitt grobunn for Georges sterke opposisjon. Også på kvinnesiden finnes det markante personligheter selv om deres handlingsrom på 1840-tallet er klart mindre enn mennenes.

I denne store romanen på over 500 sider – opprinnelig i tre bind – går Trollope løs på en rekke andre temaer. Innledningsvis retter han skytset mot karaktersystemet på universitetet - helt i tråd med mye av dagens debatter. Han antyder forsiktig at det burde være lettere å skille seg for inkompatible par. Videre er han også innom betydningen av darwinismens gjennombrudd for religiøs tenkning på 1840-50-tallet. Ikke minst får vi et artig bilde av turismen i Midt-Østen, Jerusalem og Kairo, før jernbanens og Suezkanalens tid. Flørten på datidens dampskip går omtrent som på moderne cruisebåter.