Boka er i utgangspunktet en historisk roman fra 300-tallets Egypt der flere religioner konkurrer om innflytelse. Hovedpersonen Paphnutuis er en overmåte from munk som lever med sine tilhengere et asketisk liv i ørkenen. Han får den fikse idéen å redde den skjønne skuespilleren Thaïs fra syndenes Alexandria, hvor han ikke bare viser sine evne til å preke, men når det kommer til stykket både intoleranse og ødeleggelseslyst. Thaïs føres til et nonnekloster, mens Paphnutuis selv flykter tilbake til ørkenen hvor han utsettes for en en rekke prøvelser før han igjen får en sjanse til å se Thaïs. På en måte kan nok Paphnutuis i sin enøydhet ses som en forløper til dagens religiøse fanatikere.

Teksten fra 1890 veksler mellom bibelske monologer, platonske selskapsgilder, indre stemmer og tungetale og kan vel knapt kalles realistisk. Oversettelsen ra 1932 er ved lyrikeren Gunnar Reiss-Andersen.