Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En god latter forlenger livet, heter det. Men det skader ikke å unne seg en bok som gir deg ettertanke og trillende tårer - noen ganger bare pipler de, andre ganger fosser det!
Tanker fra sal 250 er noe så utrolig som en poetisk bok om rettssaken mot nidingen som tok 77 liv 22. juli 2011. At en journalist skriver så sterkt og nært gir en god kontrast til hans kollegaer som har skrevet milevis med "ekspertkommentarer".
Denne boka er annerledes. Den gir meg frysninger, og en langt mer "under-huden"-følelse enn alt det andre jeg har lest fra journalisthold om denne forferdelige saken. Vi kommer til å få mange bøker om dette nasjonale traumet, og denne er ei av dem som jeg kommer til å huske lenge.
Takk til Fædrelandsvennen som sendtre Øivind Holthe som reporter, og takk for at dette ble samla og utgitt som bok. Takk også for at bildene ikke viser nidingens fjes, for det kjenner vi så altfor godt - det har brent seg fast mer enn godt er.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDe siste dagene er det imidlertid som om inntrykkene er blitt for mange. Det er som om vi gradvis blir stadig mer herdet i rettssal 250. Vi blir numne, og nesten for sterke. Som om skjoldet mot all djevelskapen er blitt for tykt. Den ene historien verre enn den neste. Jeg hører ordene og jeg ser sorgen, men griper meg selv i å rangere lidelser. Et verre og mer skamfullt ubehag kan jeg faktisk ikke tenke meg.
Men så kom Ina (22) inn i salen.
Det mest uskyldige vesen man kan tenke seg, og med et smil som jeg først trodde var naturlig nervøsitet.
Nå vet jeg bedre.
Smilet kom fra hjertet, et hjerte som utrolig nok fortsatt banker.
Det hun fortalte, måten hun fortalte det på, og forbauselsen i tingretten, den er i grunn umulig å gjenfotelle - men jeg skal likevel gjøre et forsøk. Fordi det må bevares, skrives ned og huskes.
Du har en helt fri rolle. Ikke stress. Ikke skriv før det føles helt rett, sa sjefredaktør Ljøstad.
Helt rett?
Alt føltes helt feil.