Jeg er nordlending. Vi kjenner til der nord hva det vil si å bruke skiene. Hele vinteren igjennom - en vinter på fem, seks, syv måneder - har vi kun båten og skiene å ta til når vi skal noe sted hen. Det kjøres nemlig ingen sneplog efter veiene der, så at man kan komme frem tilhest, og der er heller ingen veier å kjøre plogen på. Nordlendingen kjenner altså temmelig godt til bruken av ski.

(DAMER PÅ SKI, 1889)

Engang mens min pine var på det høyeste, og jeg lå henslengt i en krok på dekket sammen med to, tre andre lidelsesfeller, kom haugesunderen forbi, min sovekamerat til venstre, dette svære, ubehjelpsomme menneske som kunne snuble i et stykke flatt papir, og trådte uten ringeste nødvendighet to ganger på min ene fot - jeg var ute av stand til å reise meg opp og slå ham ned; jeg bare hvisket en smule velsignelse efter ham.

(OVER HAVET, 1886)

Litteraturen er ikke til for "folk", den er til for mennesker, tenkende, følende, villende, handlende mennesker, til hvem forfatteren skal henvende seg med sin høyeste intelligens. Finnes det dem blant det såkalte folk som ikke forstår et dikterverk, så skal det forklares for dem. Man kan dog ikke billigvis forlange at en moderne geograf skal gå ut fra at jorden er flat av den grunn at ikke godtfolk forstår at den er rund. Men det blir geografens sak å forklare dette for umedvitende. Og la oss også tenke oss et dikterverk forklart på samme måte. En diktning er ikke blott en bok, den er en åndsåpenbaring, og en ånd kan dog ikke alltid iaktta den regel å åpenbare seg i nivå med almenmenneskets fatteevne.

(KRISTOFER JANSON, 1888)

Jeg gir meg til å skrive ut av hodet, helt efter hukommelsen. Ikke en bokstav har jeg tilbake av alle mine viktige papirer fra skipet. Borte hvert ett. Alle mine notiser forsvant sporløst en natt på randen av New Foundlands-bankene. Enhver annen ville mistet forstanden - ikke et skrik unnslapp meg engang; jeg satte meg blott stille ned på min gule vadsekk og tok det som en mann. Jeg var endog istand til å synke en halv kopp te fem timer bakefter - om jeg så skal si det selv.

(OVER HAVET, 1886)