Omtale fra forlaget
Symra er vårblomen som varslar sommar. Diktsamlinga Symra, som Ivar Aasen gav ut anonymt i 1863, bar òg bod om ein nasjonal sommar i åndslivet og ein ny litteratur i den språkforma Aasen skapte, nynorsken. Symra er ei klassisk bok i norsk litteratur.
Symra handlar om landet, historia, tradisjonen, årstidene og menneskelivet. Her er dikt om naturen, arbeid, kjærleik, klokskap, sanning, tilgjersle, tru og von.
Dikta skulle syngjast, og mange var dikta til kjende tonar. Den mest kjende songen i Symra er Mellom bakkar og berg , ein av dei få songane nordmenn flest kan utanboks, og av mange rekna som vår andre nasjonalsong.
I denne nye utgåva ved Terje Aarset er det i tillegg ei rekkje tekster som kastar lys over Symra som litteratur, om språket og musikken, om dei ulike utgåvene som er komne sidan 1863, om Aasen-dikt i omsetjing, om Jakob Kobberstad, som stod for notetillegget i 1875-utgåva, om Aasen i songbøkene og Aasen-dikting på plate.
Boka er rikt illustrert og har ny notesats, for fyrste gong på over hundre år.
Forlag Fagbokforlaget Landslaget for norskundervisning
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788245014679
EAN 9788245014679
Språk Nynorsk
Sider 275
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketI 1836 var sjølvdommen hans stutt og fyndig denne:
Du spilder Tiden, værd at bruges be´re
Og spilder Hjernens lille Kraft omsonst,
Hvem skal vel Stykker af dit Værk citere,
Af hvem berømmes skal din Flid og Kunst?
Kun af en Slægtning i Familjekrogen,
Og af en Ven, ifald du havde Nogen.
Han sa alltid frå at diktar, det var han ikkje, og ingen andre ville heller rekna han for diktar, la han jamnast til. I eit brev frå 1. sept. 1882 skreiv han: "For det første har jeg nu meget imod at blive medregnet blandt Digtere; thi om jeg end har skrevet adskillige Vers, har jeg dog ikke villet sætte noget Navn paa dem; og jeg har endog været meget ærgerlig over, at man imod min Villie har sat mit Navn paa enkelte saadanne Vers."
I eit brev frå 29. juni 1885 skreiv Aasen om lag det same, men han la dessuten til at " jeg har meget imod at blive omtalt imellem de norske Digtere". "Jeg har ikke villet give mig ud for nogen Digter, og jeg kan just ikke troe, at de rette Digtere ville ansee mig som en af deres Jævnlige".