Safting og sylting har begynt å bli mer populært og det kommer stadig nye bøker om temaet. Denne boken ble utgitt i 2014 (innbundet) og kom som pocket i 2018 og er fortsatt i salg. Oppsummert er det en en tykk bok om et tynt tema (kun søtt syltetøy og litt gelé, ingen sirup, saft osv.). Om du har begrenset plass i kokebokhylla di, er kanskje ikke dette en bok du vil prioritere der.

Innledningsvis er det litt syltetøyteori. Dette er greit nok, men i og med at bokens tema kun er syltetøy, hadde jeg sett at det var mer omfattende. Det er ingenting om den alternative konserveringsmetoden prosessering i vannbad som gjør at du kan droppe konserveringsmidler og bruke lite sukker, det er ingenting om fermentering (som jo er litt i vinden) eller at du kan lage frysetøy uten sukker og frysepulver, men med en moden banan. Det er også en del praktiske aspekter mht. utstyr som heller ikke har fått plass. Altså, masse tips & triks som en erfaren syltetøymaker burde kunne finner du ikke her.

Etter innledningen kommer oppskriftene med en enkelt oppskrift på en helside med et helsides bilde på den motstående siden. Bildene er fine nok, men litt komiske da det virker som om de fleste er tatt en stund etter at syltetøyet ble laget og da det ikke lenger var pene eksemplarer av ingrediensene å ha med på bildet. Syltetøy på glass ser jo unektelig litt likt ut uavhengig av om det er laget av blåbær, rips eller moreller, så det gjøres diverse forsøk på å variere dette temaet uten at det egentlig tilfører bildene noe som helst. Jordbær kan kjøpes i butikken hele året, men når de er hvite øverst og ikke solmodne, ser de da ikke så fristende ut … Selve oppskriftene er greie nok, men i og med at bokens premiss er at syltetøy kan varieres i det uendelige, savnet jeg veldig at det under hver oppskrift var tips til variasjon! Og flere spiselige frukt/bær-typer som er vanlige i hagene her i landet eller som kan plukkes i naturen (eks. søtmispel, blokkebær) er ikke nevnt. Det savnet jeg også. Heller det enn smakløs importert stjernefrukt! Oppskriftene er ikke veldig spenstige og du blir mye mer inspirert ved å gå inn på nettsidene til Dansukker.

Noen faktafeil inneholder boka selvfølgelig også (slike bøker gjør alltid det), nei, rødhyll er ikke giftig, men du må koke eller gjære bærene og sile fra frø, blomstene kan brukes som svarthyll som faktisk ikke er så vanlig å komme over hos oss, sjekk artskartet, men her er det ikke mer enn at du kan se gjennom fingrene med det. Så, skal du kjøpe denne boka? Har du allerede prøvd deg på å lage syltetøy, trenger du det ikke. Har du aldri i hele ditt liv laget syltetøy, tja … hvis du veldig har god plass?