Dette er en ærlig og personlig bok om å følge drømmene sine. Liz Clark drømte stort, til det punktet det nærmest ble en besettelse, og selv om det ble alt annet enn enkelt gikk drømmen i oppfyllelse. På overflaten fremstår Liz Clark som en uredd og "tøff" dame, men i boken deler hun følelser av ensomhet, hjelpeløshet og jentekomplekser. Og mannfolkproblemer, selvsagt. Liz er god til å fortelle, og som båteier kan man ikke annet enn å kjenne seg igjen i alle frustrasjonene hun opplevde både på sjøen og i "the yard". Noe av det beste i boken er beskrivelsen av hennes mer eller mindre mislykkede romanser, der den ene holdt på å gå riktig galt. Bildeseriene på slutten av kapitlene gjør historiene enda mer levende.

Det som trekker ned er slutten, som minner mistenkelig om hastverksarbeid for å få boken ferdig. Den røde tråden i boka er Liz' reise for å finne seg selv, og på slutten er hun helt plutselig funnet sin "awakening" uten at man helt skjønner hvordan det gikk til. Det som hele veien var en realistisk skildring av et hardt seilerliv flyter over i "New Age" filosofi. Hun kunne kanskje spart noe av handlingen til en eventuell ny bok.