Vår helt kommer til himmelen (i det faktiske etterlivet, eller i en drøm), og jeg tillater meg å dele boka i to. De første to tredelene er en intetsigende og ordrik satire av det selvgode, borgerlige livet som vår helt og hans krets lever der oppe. I den siste tredelen skyter romanen fart, og kommer inn på de aller største spørsmålene etter hvert som vår helt klatrer i hierarkiet i Guds selskap, hvor de bl.a. driver med utvikling av jorden, menneskeheten og historiens gang.
Den mest interessante friksjonen oppstår i spennet mellom det utviklerne har til hensikt å skape, og hvordan menneskene tar det i bruk. Vår helt ser det blant annet på studieturer til romanens samtid. Et konkret eksempel på skuffelse hos utviklerne som (som ikke røper noe viktig fra handlingen): Vår helt har designet Matterhorn, men kommer ikke over at mennesker dør i forsøk på å bestige fjelltoppen. Fjellet er da ikke laget for at man skal gå oppover langs sidene, men disse menneskene... Det er ikke bare, bare å lage en verden og en menneskehet som fungerer knirkefritt.
Og vi kommer inn på langt mer alvorlige feiltrinn - hos utviklerne, eller hos menneskene? - enn i eksemplet over. Vår samtid - eller i hvert fall romanens samtid på 1970-tallet - beskrives bl.a. som et resultat av en spesifikk "corporate culture" i Guds selskap, og det jeg leser som en desillusjonert, men for dem selv ufarlig skrivebordsrevolusjonsvilje hos utviklerne. All verdas liding blir ikke noe uforklarlig, eller filosofert bort i et ordrikt ondes problem, men en nødvendig konsekvens av - vel, det vil gå for langt å røpe alt.
Frayns sans for overflødige, elegante fraseringer og unødvendig ordrike skildringer er i høyeste grad til stede. Det er til gjengjeld også hans vell av kreativitet, vidd og satire. Romanen er kort, og den virkelig gode delen enda kortere, men den siste tredelen er faktisk så god på så mange plan at det gjør helheten verdt å dra seg gjennom. Det er noen scener og poenger jeg kommer til å ta med meg og gruble videre på, og det i seg selv er noe å verdsette, kanskje mer enn noe annet.
