Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Inghill Johansen debuterte med romanen Hjertehvitt i 1991, og hadde da hatt flere tekster på trykk i litteraturtidsskriftene Vinduet og Vagant. Siden er det kommet tre, kresne og kritikerroste samlinger med prosa, Suge, Klage og Forsvinne, som er samlet i denne pocketboken. Johansen er en kritikernes og forfatternes forfatter, og for Klage ble hun nominert til Brageprisen for beste skjønnlitterære bok 2001. Johansen er født i 1958. Hun er bosatt i Heggedal i Asker. Om Suge: «Inghill Johansen sier: «Når jeg tenker på det nå, er det ikke tingene der de er, men tingene der de slutter å være jeg vil beskrive.» Det er et språk og et rom og en bevegelse det er bra og være i. Derfor liker jeg den.» Anne Oterholm anbefaler sju bøker i Dagbladet (2005) Om Klage: «Rammen er en kirkegård, og mange av tekstene er formet som brev til bl.a. presten og kirkevergen. «Når min tid kommer, ber jeg om at min kropp legges på siden og ikke på rygg. Det er slik jeg hviler og har sovet gjennom et langt liv, og jeg kan ikke tenke meg den evige søvn på andre måter.» Et godt poeng, vil jeg si.» Finn Iunker til spalten «I bokhylla», Dagbladet (2006) Om Forsvinne: «Jeg liker ikke å bruke store ord i en anmeldelse. Men Forsvinne er rett og slett en fantastisk god bok. Så velskrevet, så gjennomført, så godt komponert at den ikke må forsvinne i mylderet av bokutgivelser.» Brynjulf Jung Tjønn, NRK P2 Med forord av Erik Bjerck Hagen Forsvinne blir anbefalt på bokogsamfunn.no Anmeldelse av Forsvinne i Dagbladet
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2011
Format Heftet
ISBN13 9788205412743
EAN 9788205412743
Serie Gyldendal pocket
Språk Bokmål
Sider 322
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Sitater fra dette verket
Hege L siterer Suge ; Klage ; Forsvinne av Inghill Johansen (side 29)
14:48, 15. mai 2011 Ingen har det som favoritt.
Før trodde jeg på tid. Som om det var noe jeg kunne vokse av meg eller venne meg til, slik en kan vokse av seg en sykdom, ganske langsomt og umerkelig, for så plutselig en dag å kunne puste fritt. Eller jeg trodde jeg kunne venne meg til, slik en venner seg til et mørkt rom eller en høy lyd. Et halvt minutt og øyet ser igjen i mørket, et halvt minutt og øret hører ingen lyder. Som om det fins en lov for dette der alt er et spørsmål om tilvenning og den tiden det tar, bare for at vi skal kunne holde ut. Og jeg kan ikke holde ut, og jeg kan holde ut.
Hege L siterer Suge ; Klage ; Forsvinne av Inghill Johansen (side 56)
15:07, 15. mai 2011 Ingen har det som favoritt.
Når jeg tenker på det nå, er det ikke tingene der de er, men tingene der de slutter å være jeg vil beskrive. Når jeg forteller om en elv, er det ikke elva, men breddene jeg snakker om, de sumpaktige områdene i grønt lys, mosen som trekker vannet til seg og det sviktende underlaget vi beveger oss i. Når jeg vil beskrive en kropp, er det ikke kroppen, men konturene av den som stiger fram for meg. Som om jeg beveger meg i ytterkantene hele tiden. Som om det er i ytterkantene det er mulig å se. Der alle ting hender.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
3 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket