Er ikke spesielt interessesert i herr Lowe som skuespiller eller person, men denne ble kjøpt og lest på anbefaling. Igjen et godt eksempel på at man absolutt ikke behøver være "fan" for å ha glede av å lese en selvbiografi, såfremt den er velskrevet. De første 2-3 kapitlene var litt mye oppramsing og "igangsetting", men etter det var det lettlest, underholdende og en veldig fin balanse mellom det personlige og det private. Namedropping på høyt plan ble gjennomført på en særdeles smakfull måte, og Lowe var flink til ikke å utlevere andre for underholdningens skyld der jeg ser at det kunne vært effektivt og "riktig" mtp det tabloide. Med andre ord, dersom du vil ha seriøs dyneløfting blir du skuffet. I den grad det var "sutring" og bortforklaringer var det såpass moderat at det var med på å gjøre ham mennesklig, ikke irriterende. Jeg sitter igjen med sympati for Lowe, uten følelsen av at han har manipulert den fram...