I sin bok "Gjensyn med Vidunderlige Nye Verden" skriver
Aldous Huxley:

"Når det gjelder påvirkning, så de første forsvarerne av
alminnelig lese- og skriveferdighet og en fri presse,
bare to muligheter:
Propagandaen kan være sann, eller usann.
De forutså ikke det som faktisk har inntruffet, fremfor alt i
de vestlige/ kapitalistiske demokratiene --
utviklingen av en enorm massekommunikasjons-industri som i
hovedsak hverken beskjeftiger seg med det sanne eller usanne,

men med det uvirkelige, det mer eller mindre totalt
likegyldige.
De glemte å ta med i beregningen menneskets nesten umettelige
appetitt på avledende underholdning."

Kort sagt: Den frie presse var ment å skulle tilkoble.
Etterhvert har den også påtatt seg å avkoble.

( Georg Apenes i 'Stopp pressen!? om ytringsfrihet og personvern' )

Idéelt har pressen én, overordnet oppgave i et liberalt
demokrati: Å sette borgeren i stand til å velge.
Stille til hans rådighet fakta, tilby ham vurderinger av de
samme fakta, presentere alternativer, gi ham argumenter og
mot-argumenter. Overtale, advare, angripe, forsvare.
Røke makten ut, kikke de myndige i kortene, punktere løgn,
avsløre inkonsistens,
og holde under oppsikt og i age de som har påtatt seg å
forvalte et ansvar de har fått av andre.

..opplysningstidens tillit til enkeltmenneskets evne og vilje
til å samle kunnskap og trekke slutninger for seg selv og for
fellesskapet i en stadig, rasjonell prosess.
..basert på en oppfatning av mennesket som et fornuftsvesen
som kan tillates
ansvar for å forvalte meninger, adgang til å skifte dem
og å verve andre for sin overbevisning.

Tidstypisk valgte grunnlovgiverne å forankre grunnholdningen
i f.eks. paragraf 100 - der det heter at
"Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og enhver anden Gjenstand
ere Enhver tilladte."

..Det "før-politiske" eller "utenom-politiske" kan ikke skilles
ut som særskilte kategorier.

( fra 'Stopp pressen!? : om ytringsfrihet og personvern' 1984 )
( Kildetekst ->