Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Bokas undertittel angir innholdet i boka: en gjennomkomponert samling tekster av høyst ulik karakter. Her er prosatekster som spenner fra det nesten aforistiske til det nesten novellistiske, her er dikt kamuflert som operaarier, og minimalistiske skuespill. Motivisk og komposisjonelt pendler tekstene mellom kunstartene billedkunst, teater, musikk og litteratur. Tor Ulven døde i mai 1995, 41 år gammel, og dette vil være den siste boken som er blitt gjort mer eller mindre ferdig av ham selv. I sin levetid rakk han å utgi 11 bøker og to bind med gjendiktninger.
Omtale fra forlaget
Bokas undertittel angir innholdet i boka: en gjennomkomponert samling tekster av høyst ulik karakter. Her er prosatekster som spenner fra det nesten aforistiske til det nesten novellistiske, her er dikt kamuflert som operaarier, og minimalistiske skuespill. Motivisk og komposisjonelt pendler tekstene mellom kunstartene billedkunst, teater, musikk og litteratur. Tor Ulven døde i mai 1995, 41 år gammel, og dette vil være den siste boken som er blitt gjort mer eller mindre ferdig av ham selv. I sin levetid rakk han å utgi 11 bøker og to bind med gjendiktninger.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1995
Format Innbundet
ISBN13 9788205232884
EAN 9788205232884
Språk Bokmål
Sider 141
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 2 1 0 0 0Sitater fra dette verket
Jeg ville røre deg bare som et snøfnugg i vindstille. Eller som sol i februar, når det lave, skinnmagre lyset streifer et forbipasserende ansikt i spalten mellom bygårdenes massive, langflate skygger, og du vet at solens intensitet er akkurat den samme som midtsommers, en uavbrutt, lydløs eksplosjon hvor enorme energimengder utlades.
Karin Jensen siterer Stein og speil av Tor Ulven (side 19)
15:27, 28. januar 2012 Ingen har det som favoritt.
Navnet ditt, blå bokstaver på papirets masse av døde fibre, som ikke kan reises opp igjen til trær, hvislende langsmed stien vi fulgte, urolige skygger mot papirets kjønnsnøytrale gulhet. Og bokstaver skåret i bark som gror dem uleselige, som bølger og vrir seg og lukker seg over dem som vann over en froskemann. En dykker i treet: mot bunnen, hvor den første årringen er. Og bortenfor det: Ingenting. Frø. Ingenting. En eldgammel skog av ikke-trær.
Bare tre pærer og et glass vin i skumringsbrun innendørsbelysning.
Absolutt ro. Finnes noe slikt? Ja. Hos disse tre pærene og vinglasset som
ingen kan forstyrre. Og likevel. Også her er det en kniv. Brukt til en huslig,
harmløs syssel som å skrelle frukt. Knivbladet ligger halvveis inne i en tynn
pæreskive: noen har plutselig latt kniven ligge der og gått sin vei, halvveis
inne i en skive pære. Skaftet er svart og peker ut av bildet. Mot ingensteds.
Mot en fraværende. Og likevel absolutt ro.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
