Omtale fra forlaget
Hvordan ville Norge sett ut uten Grunnloven fra 1814? I denne boken behandles Grunnlovens virkningshistorie, både i det norske samfunnet og i våre nordiske naboland. Mye av det som i dag oppfattes som selvsagte menneskelige rettigheter og samfunnsmessige plikter, fikk sin første viktige utforming på 1800-tallet. Selv om Grunnloven ikke automatisk innførte et virkelig demokrati, spilte den en avgjørende rolle for politisk deltakelse, opinionsdannelse og diskusjoner i brede lag av folket.
I praksis ble Grunnloven raskt en sosial katalysator for nye stemmer og holdninger, blant høy og lav, i by og på land, og med virkning utenfor landets grenser. Derfor var den også den mest betydningsfulle politiske faktor i dannelsen av det moderne samfunnet. Den gav folket en første smak av de friheter som i dag regnes som umistelige.
Alle forfatterne har vært tilknyttet forskningsprosjektet «1814-grunnloven - Historisk virkning og sosial virkning» ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. Denne boken er prosjektets sluttresultat.
Forlag Scandinavian Academic Press
Utgivelsesår 2015
Format Heftet
ISBN13 9788230401729
EAN 9788230401729
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 400
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket2 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketDet fant sted en form for sjørøveri i forkant til året 1814 - under napoleonskrigene
Rundt 1814 foregikk det en form for "sjørøveri" som var kaperfart, en statlig godkjent form for privat krigføring til sjøs hvor man kapret fiendtlige handelsskip for å ta dem som «prise». Denne aktiviteten var mest fremtredende under napoleonskrigene etter at Danmark-Norge ble dratt inn i krigen med Storbritannia i 1807, og spesielt fra 1808 mot svenske fartøy. Norge hadde en stor kaperflåte, spesielt fra Sørlandet, med rundt 70 kaperbåter i Kristiansand alene før 1814, som aktivt opererte i Skagerak for å kapre fiendens skip og last. Bakgrunnen for kaperfarten
Napoleonskrigene:
Danmark-Norge ble involvert i krig med Storbritannia i 1807, noe som banet vei for kaperfart som et krigsmiddel.
Kaperbrev:
Privatpersoner fikk tillatelse til å kapre fiendtlige skip ved å inneha et kaperbrev, utstedt av myndighetene.
Aktiviteten rundt 1814
Sørlandsk kaperflåte:
Byer som Kristiansand utrustet et stort antall kaperbåter, ofte med 20 til 70 mann i besetning, som var svært aktive i Skagerak.
Prisedømming:
Kaprede skip og last ble brakt til norske havner, der en priserett skulle avgjøre om de var lovlig erobret som «prise».
Britiske kapringer:
I tillegg til å kapre britiske og svenske skip, ble også norske kaperfartøy og mannskaper ofte angrepet og tatt til fange av britene. Rundt 1500 norske kapergaster ble satt i britisk fangenskap før 1814.
Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden