Sleng på byen

av Dag Solstad (forfatter).

Oktober 2012 E-bok

Gjennomsnittlig terningkast: 3.67 (3 terningkast.)

29 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Sleng på byen er Dag Solstads petiter fra april til august 1962 - da han var journalist i Tiden, Arendal - samlet i bokform av Jón Sveinbjørn Jónsson og Jan Erik Vold. I etterordet skriver Jan Erik Vold bl.a.: "Jeg vil da bare peke på det imponerende i hvordan en ung skriver uten noen historie å komme med, bortsett fra det at han bærer skotskrutet sixpence på hodet, spiser karbonade på kafe, fabler om jenter og titter på torghandelen, har vært på reise til København og anbefaler Ibsen og Olaf Bull, ikke Bjørnson - at denne unge skriver klarer koke i hop et hundretall epistler som nettopp ikke prøver briljere."

Bokdetaljer

Forlag Oktober

Utgivelsesår 2012

Format E-bok

ISBN13 9788249510009

EAN 9788249510009

Serie Oktober ebok

Genre Hverdagsbetraktninger

Språk Bokmål

Sider 248

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 1 0 2 0 0

Bokomtaler

Åsmund Ådnøy om Sleng på byen av Dag Solstad:

22:31, 9. februar 2020

Når kunstnere blir store nok, begynner forlaget/plateselskapet osv. å lete i fortiden deres etter gammelt stoff som få la merke til da det kom ut første gang. Eller i musikkbransjen; demoer og lignende.

Dag Solstad er Norges fremste nålevende forfatter, og begynte sitt skriveliv i avisa Tiden i Arendal i 1962. Han var 21 år gammel. Denne boka er en samling av petitene han skreiv i denne perioden. De ble utgitt i bokform i 1983

Hvis du ser for deg Arendal anno 1962 som en søvnig norsk by i et stivnet etterkrigs-Norge, så er det akkurat det bildet Solstad tegner i disse petitene. De er tidsbilder fra en verden før 60-tallets kulturomveltninger. Jeg tok meg mange ganger i å tenke at mange av tekstene kunne vært skrevet hundre år tidligere, med tanke på hvordan bylivet skisseres. Det er noen biler her og der, men Arendal virker som en egen planet ut fra Solstads tekster.

Disse tekstene hadde aldri blitt utgitt dersom ikke Solstad etter 1962 hadde blitt den han ble. Tekstene er ikke dårlige, de er helt midt på treet som petiter. Som alle tekster er også disse et portrett av skribenten. Solstad gjemmer seg bak et "vi", som han skriver i ett sett, og er selvopptatt litt mer enn hva tjener tekstene. 21 år gamle Solstad virker sjenert og litt folkesky, for i disse tekstene er det knapt noen menneskelig interaksjon. (Jeg håper han var mer utadvendt i reportasjene han skrev.)

Jeg har selv vært 21 år gammel journalist i avis, og kan kjenne igjen den lett nervøse tonen, ønsket om å virke mer verdensvant og smart enn man er som 21-åring. Men det er nå engang sånn at 21 år gamle menn har en begrenset palett og ikke så mye levd liv bak seg, selv han som senere skulle bli en bejublet forfatter. Og å fylle en spalte med kvikkheter hver dag i byen Arendal i året 1962, tror jeg selv Johan Borgen eller andre petit-mestere skulle slitt med.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket