Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg kom over en spesiell roman i en hotellresepsjon i Hellas - Skillingen og drømmen av Somerset Maugham, 1935. Boken bygger på Paul Gauguins liv. I forordet skriver Maugham at han selv brøt opp fra et ensformig liv i London og flyttet til Paris. Her ble han kjent med malerene på Montparnasse - blant annet Cézanne, van Gogh og Gauguin. "Jeg beundrer ikke bildene hans så meget nå lenger, men kan godt se hvor stimulerende de virker på den litterære fantasi... Det slo meg at det var ypperlig stoff til en roman...", skriver forfatteren om Gauguin.
Jeg kjenner ikke Gauguins historie godt nok til å si hvor tett romanen ligger opp til hans liv. Dette er uansett interessant lesing! En bok om skaperkraft og skjønnhet, om det "å være besatt av lidenskapen for å skape skjønnhet".
Romanens hovedperson Charles Strickland er en usympatisk, brutal og egoistisk mann. Alt annet enn at han må male er han totalt uvesentlig. Han behandler folk dårlig - sin ektefelle, sin eneste venn, den lojale og selvutslettende maleren Dirk Stroeve, og kjæresten. Opptrer totalt ignorant overfor deres liv og følelser. (Skulle gjerne visst hvem Stroeve er, om han er en reeell person.)
Omtrent akkurat da jeg synes jeg hadde lest nok om mannens ufordrageligheter, endrer boken karakter. Strickland (Gauguin) reiser til Tahiti. Vi får en videre forståelse for hans personlighet og skaperkraft. Han opptrer like dårlig, men aksepteres av øyfolket. Her skaper han sine mesterverk, de som gjør han genierklært.
Maugham skriver godt, fører et rikt og medrivende språk, ikke uten en viss humor. Det er vel bare tittelen jeg ikke synes yter boken rettferdighet, ikke er dekkende. Originaltittelen The Moon and sixpence er i det minste mer poetisk. Heller ikke illustrasjonene har jeg sansen for. Men dette er bagateller!
Utrolig artig når man rent tilfeldig og uventet dumper over ny og spennende litteratur!
(En kuriositet - da jeg plutselig fant Jane Eyre i en bokhylle hjemme, viste det seg at den var utgitt som "En spesialutgave fra Samlernes bokklubb". Det er faktisk Skillingen og drømmen også!)
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketKan du tro at skjønnheten, det dyrebareste i verden, ligger henslengt som en sten på stranden som hvem som helst likegyldig kan plukke opp og ta i hånden? Skjønnhet, det er noe rart og forunderlig som kunstneren i sjelkval skaper av verdens kaos. Og når den er skapt, er det ikke alle givet å kjenne den. For at du skal kjenne den, må kunstnerens opplevelse gjenoppstå i deg. Det skjønne er en melodi som er tilegnet deg, og den som vil høre dens tone i sitt hjerte, må eie kunnskap, fantasi og følelse.
Folk taler så lettvint om skjønnhet, de mangler sans for ordenes verdi, derfor bruker de dette ordet vørdløst så det mister sin kraft, den ide det står for må dele det med tusen banale ting så det tappes for sin skjønnhet og verdighet. De snakker om en vakker kjole, en vakker hund, en vakker preken, og når de så står ansikt til ansikt med selve skjønnheten, drar de ikke kjensel på den.
De snavler om skjønnhet sent og tidlig , og slik skulser de bort sin evne til å komme i kontakt med den.