Omtale fra forlaget
Hans-Georg Gadamers hovedverk fra 1960 er samtidig hovedverket innenfor den moderne filosofiske hermeneutikken. Boken danner et teoretisk grunnlag for å forstå fortolkning, og er dermed en selvsagt del av humanvitenskapenes kanon. Kombinert med innsikter hentet fra Hegels dialektikk og Heideggers fenomenologi utarbeider Gadamer en filosofisk hermeneutikk. Han påpeker hvordan enhver som forsøker å forstå noe, er bestemt av sin tid og sin kultur, som gjør oss til bærere av bestemte fordommer. Likevel står ikke det i veien for forståelse - snarere er det nettopp ved hjelp av fordommer at vi er i stand til å åpne opp, og åpne oss opp for, det vi ønsker å fatte.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9788253032320
EAN 9788253032320
Språk Bokmål
Sider 555
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Seig som et bikkjeskinn, men har ved å gnage meg gjennom den fått en grei forståelse av hermeneutikk! Linjene han trekker fra både Hegel og Heidegger er interessante, men veldig omstendelig formidlet. Kunne formidlingen vært gjort enklere?
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket27 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketDette halvåret har jeg bestemt meg for å gå inn i Prousts univers for å forsøke å avdekke hvordan dette erindringsprosjektet er kokt opp, hvilke grønsaker og livsfilosofier som er kokt ihop. Dette er noe jeg føler jeg har litt greie på, men det er problemer her også. Mildt sagt er Proust ingen Henry James - det er ingen forskjell mellom forteller (her erindrer) og narrativ - så det er ingenting som kan tviles på i disse bøkene.. Det beror på segselv da det er gravd ut av hans hukommelse. Men likevel: det er en hel del erindreren ikke kan fortelle oss om, så hvordan gjør han det? I Bd. 2 har vi et f.eks. telefonmotivet, og i Bd. 1 til Bd. 2 en veldig overgang. Det viktigste i prosjektet vil nok være Mimesisbegrepet hos Gadamer og Walter Benjamin, symboler/ledetråder, nærlesning, hermeneutikk både i metode og som filosofi, Gadamers kunstfilosofi (kunst som sannhet for forholdet menneske og ting), hukommelse og mennesket som lingvistisk konstituert "objekt", som "navngiver", og forskjellige teoretikeres lesninger av Proust. Først og fremst står selvsagt egen lesing av På Sporet av Den Tapte Tid. Det sies at den som analyserer og ser blindt forbi debattene er naiv, men den som beror kun på debatter er overflødig.
Listen er ikke ferdig og jeg tar gjerne mot tips. Det er morsomt å være filosofistudent.