Samlede dikt
av Rolf Jacobsen (forfatter).
Gyldendal 1999 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Samlede dikt: Rolf Jacobsen (1907-1994) regnes for å være en av våre fremste lyrikere i moderne tid, som også utenfor landegrensene har oppnådd stor anerkjennelse. Allerede fra debuten med Jord og jern i 1933 sto han fram med en særegen poetisk stemme og en unik bildebruk. «Byens metafysikk», «Landskap med gravemaskiner» og «Til Jorden (med vennlig hilsen)» er bare noen av de mange Jacobsen-diktene som med årene er blitt allemannseie. Hans tolvte og siste diktsamling Nattåpent, som kom i 1985, gjorde ham for alvor til en folkekjær dikter, særlig diktene han skrev etter konas død traff et stort publikum. Rolf Jacobsens tolv diktsamlinger foreligger samlet i én bok, komplettert i forhold til samleutgaven han selv ga ut; Alle mine dikt (1990). Samlede dikt inneholder også en avdeling dikt som Jacobsen publiserte i aviser, tidsskrift og antologier - fra før debuten og til hans siste leveår. Denne utgivelsen bør glede både Jacobsen-kjennere og andre lyrikkinteresserte. Samlede dikter redigert av Hanne Lillebo.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1999
Format Innbundet
ISBN13 9788205264991
EAN 9788205264991
Språk Bokmål
Sider 438
Utgave 5
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
5 2 0 0 0 0Bokomtaler
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
"Tett bak din fot/er all stillhet størst/og en underlig ømhet lagt,/anderledes enn alt.
Anderledes enn alt/som du kan høre, du kan se/-sangen efter dine sko/lyset efter dine hender.
Tett bak din skulder,/nærere enn alt du tror, en fred/du ikke selv har kjent/der verden tier/et dypt, et bratt sekund/som efter et uhørt løfte/gjennem en lukket munn"
Vakrere kan det ikke sies.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Mari Arn siterer Samlede dikt av Rolf Jacobsen (side 319)
23:54, 9. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
NESTE GANG VIL JEG VÆRE ET TRE
Neste gang vil jeg være et tre,
stå i en trivelig park eller en lang allé.
Jeg vil ha tunge grener og en svær, dyp rot
så jeg kan drikke av jorden og få et langt livs mot.
Fugler skal bo hos meg. Jeg blir fuglenes hus.
Svaler får bygge rede. Jeg bærer vindenes sus.
Et ekorn får gjerne komme. Jeg kan stå og se
den brune halen som danser fra tre til tre.
Sommeren går. Jeg skifter farge og lød.
Om våren irrende grønn. Om høsten rød.
Når løvet faller står jeg der uten vern,
med naken stamme så de tror jeg er gjort av jern.
Så kommer det sne. Jeg blir hvit eller grå,
men alltid den samme. Der jeg står får jeg stå.
Og så kommer våren. Vinden gir meg sin penn.
Men jeg kan ikke skrive med grønne hender
så det får stå hen.
Kanskje jeg mumler litt. Et dikt, en sang.
Sølvperler når det regner. Stans opp og lytt en gang.
Og så er det høst igjen. Du vasser i løv.
Lukt av karbon og ether. Og av gammelt støv.
Til tiden er inne og det kommer en mann en dag,
med en motorsag.
Så når det er slutt
tar det bare et halvt minutt.
Det er den lille bonden
som er taperen i verden.
Det er den lille bonden
som har falt i alle krigene,
den lille bonden, hvor han bor i verden
som de tok jorden fra og brente gården til
på vei til krigene sine. Han de tok sønnene fra
og kledte dem i karnevalsklær og lot dem dø
for tanker han ikke kjente, eller brød seg om
eller ikke ville vite.
Det er den lille bonden som skal flytte ut fra dalen sin
til samlebåndene og fabrikkhallene.
Det var den lille bonden de tok kuene fra
og åkeren til den nye motorveien.
Det er han som ligger våken om nettene
for å betale lånene sine til bankene
så de kan bygge de svære husene som ligner slott.
Det er han de har jaget inn til byene
og fylt de digre blokkene med (Han tilpasser seg nok).
Det er den lille bonden som har mjølket kuene
plukket stein fra alle åkrene
hvor vi makelig nå kan så og høste.
Det er den lille bonden som visste hvordan bygget såddes
og hvordan kalvene ble til.
Han vet om skyene og vinde, og vinteren
- om den blir streng. Humringen av hester
kjente han godt. Nå kjenner han traktoren
og rentene på lånet, når det skal betales.
Men døren har han ennå litt på klem, den lille bonden.
Han hører når graset gror
og når jorden på nytt skal føde.
Han som har tapt. Til nå. Men som vi kanskje må spørre snart
om veien. Dit vi kom fra.
Der det gror.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
- 3.