Omtale fra forlaget
Her er fem fortellinger fra fremtiden. I «Rotteøya» befinner vi oss i et post-pandemisk USA, hvor eliten venter på å bli evakuert fra taket på en skyskraper mens massene kriger i gatene for å overleve. I «Svart springer» møter vi en psykolog som jobber som leiemorder, som er blitt de multinasjonale selskapenes viktigste verktøy i konkurransen. I «Sikadene» er to bestevenner på vei til okseløpene i Pamplona da de forelsker seg i den samme jenta. I «Makulator» har en mann som forsker på evig liv oppsøkt en minnemakulator i håp om å glemme alt, for det haster.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2021
Format Lydfil
ISBN13 9788203368264
EAN 9788203368264
Serie Fortellinger fra fremtiden
Genre Dystopier
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg har en innrømmelse å komme med: Dette er min første Jo Nesbø-bok! GISP Grunnen til at jeg ikke har lest Jo Nesbø tidligere, er fordi jeg er svært lite interessert i krimsjangeren generelt. Men! Jeg er glad i novellesjangeren, så da jeg oppdaget denne boken her og leste hva flere av novellene handlet om, ble jeg såpass nysgjerrig at jeg ga han en sjanse. Nesten full pott, ble det!
Her er min vurdering av de enkelte novellene:
Rotteøya – 4/6
Dystopisk framtidsthriller om en brutal post-pandemisk verden. Vi følger to karakterer: I hovedsak juristen Will Adams og en jente (husker ikke navnet) som er medlem av en kriminell ungdomsgjeng som kaller seg Chaos. Nesbø fokuserer i hovedsak på Will, og store deler av handlingen foregår en stund før åpningsscenen «hvor eliten venter på å bli evakuert fra taket på en skyskraper mens massene kriger i gatene for å overleve». Tematisk sett bunner historien i den tidløse dikotomien mellom rett og galt, og Will får sine prinsipper og verdier utfordret til det ytterste og må ta et valg om hva slags menneske han vil være. Han er ikke den eneste når samfunnet har falt sammen både materielt, strukturelt og moralsk. Nesbø er flink til å balansere de moralske og filosofiske refleksjonene med action og spenning! Men for min del ble novellen litt vel lang, og jeg ble faktisk sjokkert over hvor amatørmessig språket av og til virket. Med jevne mellomrom støtte jeg på anglisismer og andre setninger som virket maskinoversatt fra engelsk til norsk. Jeg trodde ærlig talt at Nesbø faktisk hadde skrevet novellen på engelsk og så maskinoversatt den til norsk. Det var enten det eller at han skrev det slik for at det skulle bli lettere å oversette til engelsk senere? Eller gjorde han det fordi historien foregår i USA og karakterene er amerikanske? Jeg kan ikke si at Nesbø skriver dårlig. Etter å ha lest hele boken syns jeg han skriver godt. Han er jo vellykket av en grunn, men for meg skurret akkurat dette veldig her. Novellen var jo egentlig veldig spennende, godt strukturert og temaet godt utforsket gjennom karakterene, så det blir til slutt cirka midt på treet fra meg.
Makulator – 5/6
Denne novellen kan også kalles dystopisk, men den nærmer seg mer kategorien post-apokalyptisk science fiction. Noe som jeg rett og slett er veldig glad i. Hovedpersonen Jason forsker på forlenget levetid. Han oppdager nøkkelen til evig tid ved en tilfeldighet, og dette er særdeles beleilig for kona hans, som lider av en aldringssykdom. Dessverre kan oppdagelsen føre til utilsiktede konsekvenser for de fattigste i en kritisk epoke for menneskeheten, og Jason prøver å hindre de rikeste i å få tak i formelen. Dette er også en novelle som Nesbø på en god måte klarer å balansere spenningen og filosofiske refleksjoner, denne gangen om evig liv, som jo har vært et velkjent premiss i litteraturen. Men det gjør ikke noe, for dette var meget interessant og spennende og mye bedre skrevet enn Rotteøya.
Sikadene – 4/6
En blanding av krim og science fiction. Novellen handler om to venner som blir forelsket i samme jente før et okseløp i Pamplona. Dette fører naturligvis til konflikter mellom dem. Hovedpersonen Martin og vennen Peter er nærmest to rake motsetninger i tillegg (kunstnerisk-logisk, overklasse-middelklasse, selvopptatt-empatisk), og det gjør konflikten mer troverdig og interessant. Novellen blir enda mer interessant fordi den utforsker ideen om parallelle univers og tidsreiser samt temaer som den sosiale næringskjeden, tvangsekteskap, vennskap, liv og død, livsveivalg, makt og ansvar. Jeg syns nå generelt at Nesbø er flink til å styrke historien og budskapet sitt med troverdige og intellektuelt stimulerende innspill og betraktninger. Av og til fikk han meg til å se på livet og universet i et nytt lys!
Noen nevneverdige sitater:
«’Peter Coates har allerede dødd en million ganger’, sa han. ‘Dør han ung i dette universet, så har han likevel uendelig mange andre hvor det kan gå bedre.’»
«Å oppleve det samme, men å oppleve det annerledes.»
«Mennesket er skap av naturen som er skapt av fysiske lover. Alt er fysikk, Martin.»
Språket er allikevel langt fra elegant og poetisk, og det ble litt mye beskrivelser av omgivelser og scener som virket overflødige. Det skjedde i grunn ganske lite, egentlig, så det ble rett og slett litt kjedelig av og til. Derfor ble det ikke full pott, men den er fortsatt verdt å lese.
Serum – 3/6
Kanskje den minst interessante novellen. Mest fordi det ikke er noe spesielt ved den. Den handler om forholdet mellom en rik far og en udugelig sønn. Eller.. de har nærmest ikke noe forhold og prøver å utvikle et etter hvert. Den fraværende far-tropen er vel litt oppbrukt, og Nesbø utforsker det ikke fra en ny vinkling eller på en kreativ måte, så det er ikke så veldig mye mer å si her. Underliggende temaer er instinkter, penger, livsvilje, natur og selvoppholdelse.
«At det ikke var ondskap eller umoral å spise sitt avkom eller sine foreldre, det var tvert imot å oppfylle naturens gang (…) Og etter hvert ble det en innsikt hos Emerson Abbott, en ting han aksepterte og etter hvert til og med beundret som del av den nådeløse orden, den konsekvente logikken som balanserte naturen og ga dyrene og menneskene her sin eksistensberretigelse. Sakte fikk han tilbake det han hadde savnet så lenge: redselen for å dø. Eller rettere sagt: for ikke å leve.»
«Vi spiser våre fedre eller våre sønner når vi må, ikke av hat, men av kjærlighet til livet.»
Svart springer – 6/6
Dette er den beste novellen, syns jeg. Den handler om en mann som jobber både som psykolog og leiemorder i Milano, der det har utviklet seg et korrupt og farlig politisk drapsmarked. For en grusom verden. For noen forbaska kapitalistsvin! kremt Hovedpersonen har i hvert fall spesialisert seg på hypnose som drapsvåpen, og det er skikkelig kult. Historien er generelt mørk, rå, snedig og meget spennende fra ende til annen, med voldelige og dramatiske scener, psykologisk krigføring, overraskende vendinger og attpåtil en gripende og sår avslutning som rett og slett gjorde meg følsom, til tross for at den var noe forutsigbar. Men det føltes jo ikke sånn! Herlig!
En unødvendig bok med mindre man liker vold og anarki. Dårligste jeg har hørt fra Jo Nesbø.
Samling med flere futuristiske historier. Noen mer fengende enn andre. Helt grei bok i sum.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket