Rettsstat og menneskerettigheter

en innføring i vernet om individets sivile og politiske rettigheter etter den norske forfatning og etter den europeiske menneskerettighetskonvensjon

av Jørgen Aall (forfatter).

Fagbokforlaget 2004 Heftet

7 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Forfatteren ser på den idéhistoriske bakgrunnen for menneskerettighetene, og på hvilke vern som finnes i dag, hvilke mangler lovene har, og om noe bør endres på. I bokas hoveddel tar han blant annet opp sentrale emner som retten til liv, vern om privatlivet, ytrings- og informasjonsfrihet og frihetsberøvelse. Boka er primært tenkt som en lærebok for juridiske studenter, men kan også være av interesse for jurister og rettsforskere. Har litteraturliste, doms- og stikkordregister.

Omtale fra forlaget

Rettsstaten og menneskerettighetene angår grunnleggende krav og begrensninger i forholdet mellom myndighetene og den enkelte. Menneskerettighetene er typisk nasjonale i sitt innhold. Også formen har tradisjonelt vært nasjonal. Rettighetene har vært regulert i nasjonale lover, gjerne med grunnlovs trinnhøyde. Vår egen grunnlov fastslår et utvalg, særlig av sivile og politiske rettigheter. De fleste av disse grunnlovsrettighetene står imidlertid uendret siden 1814.

Menneskerettighetene er stadig typisk nasjonale i sitt innhold, men er nå også internasjonale i formen. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 1950 (EMK) har kommet til å spille en særlig betydningsfull rolle som grunnlag for å presisere, supplere og sågar korrigere norsk rett på en rekke felt, blant annet straffeprosess, forvaltningsrett og injurierett. Det har ikke bare sammenheng med konvensjonens mer omfattende rettighetskatalog, men også med den rettsutviklende virksomhet som skjer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD).

Grunnloven § 110 c pålegger statens myndigheter å "respektere og sikre" menneskerettighetene. Lovgiveren har fulgt opp forpliktelsen ved menneskerettsloven av 1999 som inkorporerer blant annet EMK, slik at rettighetene ved motstrid skal "gå foran bestemmelser i annen lovgivning". Og Høyesterett har slått fast at konvensjonsbestemmelsene skal anvendes med det innhold EMD legger i dem. Samlet sikrer dette at en aktiv nasjonal anvendelse av dette internasjonale rettsstoffet har høy demokratisk legitimitet.

Grunnloven er selvsagt fortsatt viktig i en fremstilling om rettsstaten og menneskerettighetene. Ikke bare er den vår høyeste rettskilde, den gir antagelig også det beste vern på noen områder, for eksempel når det gjelder eiendomsretten og vernet mot tilbakevirkende lover.

Jørgen Aall ble den første dr.jur. på forholdet mellom internasjonale menneskerettigheter og norsk rett med avhandlingen Rettergang og menneskerettigheter (1994). Hans primære arbeidsfelt som professor ved Universitetet i Bergen og som professor II ved Universitetet i Oslo er statsrett og menneskerettigheter.

Bokdetaljer

Forlag Fagbokforlaget

Utgivelsesår 2004

Format Heftet

ISBN13 9788245002096

EAN 9788245002096

Språk Bokmål

Sider 442

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!