Hva er da egentlig den virkelige galskap innenfor et psykiatrisk
sykehus -- og hva er illusjon? Hvor går grensene for den
institusjonelle ufornuft?

Det har lenge vært erkjent at en stor del av de psykiatriske
pasientenes voldsomme atferd er en direkte reaksjon mot fysisk
tvang.
Hvis en vanlig borger ble grepet av flere kraftige karer og
tvunget inn i en tvangstrøye
av grunner som han ikke forstod, og hvis det var nytteløst for ham
å finne en forklaring på situasjonen --
da ville det være en naturlig reaksjon å kjempe imot.

Vi lever ikke lenger i tvangstrøyenes tid, og de polstrede cellene
er på vei ut av bildet,
men det er ikke så lenge siden forfatteren så en pasient som
sparket og skrek i en tvangstrøye.
Det var flere politimenn som bar ham inn på observasjonsavdelingen :

Så snart man fikk sendt politifolkene vekk og tatt av tvangstrøyen,
opphørte pasientens voldsomme reaksjoner helt brått.

I dag er det mange psykiatere som benytter seg av kjemiske tvangs-
midler, beroligende og dempende medikamenter -- og av elektrosjokk
og sengeleie.
Disse tilsynelatende mindre drastiske midlene blir imidlertid ofte
brukt uten at det blir gitt noen fornuftig forklaring, og da kan
virkningen av dem bli omtrent den samme som når man bruker mer
drastiske midler.

_

'Psykiatri og anti-psykiatri' -- Cooper, David
Oslo : Gyldendal, 1971
Psychiatry and anti-psychiatry

TEKST i nb.no