Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Skodespelaren Johannes Bergmann har gjort karriere i den norske teaterverda. Under innstuderinga av rollen som Jean i ei oppsetjing av Strindbergs "Frøken Julie" på Det Norske Teatret, støyter han på uventa problem. Regissøren krev at Johannes tar i bruk meir av sine eigne kjensler og røynsler i tolkinga av Jean. Samstundes tar Johannes opp att kontakten med ei kvinne han tidlegare har hatt eit forhold til. For seint oppdagar han at både kunsten og livet har sin pris, og at ein ikkje kan lykkast på alle felt.
Omtale fra forlaget
Skodespelaren Johannes Bergmann har gjort karriere i den norske teaterverda. Under innstuderinga av rollen som Jean i ei oppsetjing av Strindbergs "Frøken Julie" på Det Norske Teatret, støyter han på uventa problem. Regissøren krev at Johannes tar i bruk meir av sine eigne kjensler og røynsler i tolkinga av Jean. Samstundes tar Johannes opp att kontakten med ei kvinne han tidlegare har hatt eit forhold til. For seint oppdagar han at både kunsten og livet har sin pris, og at ein ikkje kan lykkast på alle felt.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 1984
Format Innbundet
ISBN13 9788270943289
EAN 9788270943289
Genre Historisk litteratur
Språk Nynorsk
Sider 157
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Edvard Hoem og "Prøvetid". Et slags gjensyn med 1984. I ord og vendinger vel og merke. Televerket m.m. Alltid litt underlig å møte igjen "gamle" ord. Jeg liker hvordan Hoem skriver og forteller. Han er jordnær og poetisk. Og så liker jeg at det er nynorsk. Jeg glemmer at det er en bok jeg leser når han beskriver disse personlighetene. De er usikre, rotete og lette å kjenne igjen, både i meg sjøl og andre.
Historien dreier seg rundt en ambisiøs, pretensiøs skuespiller. I prøvetiden fram til premie, og hvordan utfordringer i jobben gir konsekvenser også ut i livet utenom.
Eksempler på avsnitt som traff meg spesielt:
"Eg har lagt merke til at aleinemødre og barna deira somme tider har ei form for intuitiv kontakt som verkar overveldande på eit einsamt dyr av mitt slag."
"Da eg la røyret på, kjende eg først ingen ting, ikkje i hjertet, ikkje i kroppen. Detvar tomt og stille som inne i en skog."
"Leandre søstrer kom springande ut, skunda seg heim. Fram og tilbake i gangen fór pleiarar på klaprande sko. Lidande menneske drog seg mot aviskiosken, der avisene låg og breidde seg."
Jeg kommer til å lese mer Hoem.
Edvard Hoem er etter min mening en av de største nålevende norske forfattere. Ingen klarer som han å krype inn under huden på hovedpersonene han skriver om.
Denne boka handler om en mann som har skuespilleryrket som levebrød, og som parallelt nedlegger damer for fote. Hovedpersonen er redd for kvinner og nærhet, og ingen klarer egentlig å komme ordentlig inn på ham. Samtidig som han holder kvinnene på følelsesmessig avstand, er han redd for ensomheten og fyller livet sitt med den ene kvinnehistorien etter den andre. Når Edvard Hoem selv leser sine egne bøker, tilfører han dem en ekstra dimensjon. Jeg satt fjetret og hørte meg gjennom lydbokversjonen.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket