Menneskets historie før skriften ble til.

For meg er det nytt at det var først på 1820-tallet at Christian Thomsen fant på å inndele forhistorien i stein-, bronse- og jernalderen på grunnag av danske oldtidsfunn. Renfrew tar først for seg hvor raskt utviklingnen av studiet av forhorhistorien har gått for seg. De største gjennombruddene har kommet gjennom karbontesting på 1930-tallet og i nyeste tid genprøver. Arkeologene har fått svar på mye, men det er fortsatt mye vi ennå ikke vet. Når begynte menneskene å snakke? Hvorfor gikk det over 40 000 år før homo sapiens satte innlærte, kulturelle spor etter seg? Faste bosettinger er en forutsetning for landbruk, men hva kom først? Flere tidlige bosettinger synes basert på religion eller fiske.

Renfrew gir i del 2 en god framstilling av hovedtrekk ved den globale forhistorien. Fra egalitære steinaldersamfunn til stramt organiserte statssamfunn med klare rangordninger. Samtidig blir vi stadig minnet om hvor mange spørsmål som fortsatt er ubesvarte. Boka er utpreget faglig i valg av terminologi, men begrepene blir stort sett godt forklart. Vi blir også fortalt at enkelte ord og uttrykk som «rase» og til og med «sivilisasjon» er foreldete. Det kan være greit å vite fordi Renfrew allerede tidlg i boka får fram at faget lenge ble poltisk misbrukt fra flere kanter.

Boka er godt illustrert, likevel kunne jeg ønsket meg mer.