DAGGRYET
Daggryet i New York har
fire søyler av slam
og en orkan av svarte duer
som pisker opp råttent vann.
Daggryet i New York peser
opp veldige trapper
og leter på avsatsene
etter liljer av tegnet angst.
Daggryet kommer og ingen fanger det i munnen
for det finnes hverken morgen eller mulig håp.
Myntene kommer i rasende svermer
som sluker og gjennomborer etterlatte barn iblant.
De første som går ut forstår inn til margen
at det hverken vil bli paradis eller elskov uten fikenblad:
de vet de skal til tallenes og paragrafenes slam,
til åndsforlatte spill, til svette uten frukter.
Lyset begraves i lenker og støy
av en skamløs trussel fra en rotløs vitenskap.
I bydelene vakler folk søvnløse omkring
som om de nettopp har unnsluppet blodets skipbrudd.

En mann kan, hvis han vil, lede sitt begjær
gjennom en åre av korall eller gjennom himmelsk nakenhet.