Omtale fra forlaget
Under Napoleonskrigene, i perioden 1809 til 1813, ble 121 skip kapret på Finnmarkskysten. Noen skip fikk seile videre etter å ha blitt plyndret, eller kapteinen måtte betale løsepenger for å få utlevert skip og mannskap. Private hjem, kirker og offentlige bygg ble også plyndret. I sommerhalvåret var enkelte tettsteder med en god havn rene krigssoner fordi skip fra flere nasjoner søkte havn i uvær eller for å fylle
vann.
De amerikanske kaperskutene Rattlesnake og Scourge hadde Hammerfest som base fordi det var den fremste kystbyen i amtet med hospital, organisert losvesen, havnesmie og offentlige og private lagerhus. Byen hadde fra 1811 tre festninger som var bemannet med mer enn 150 mann, og innbyggerne viste sterk kampvilje da byen ble angrepet av britene i 1809. Boka bygger i hovedsak på dokumenter fra da hendelsene fant sted: britiske, amerikanske og norske aviser, dokumenter fra priserctten i Trondheim, korrespondansen til amtmann Hilmar Krogh, dokumenter utstedt av myndighetene i København og Washington og rettsprotokoller over prisedømte dansk-norske skip i England. Boka inneholder også en oversikt over samtlige 121 skip som ble kapret.
Kjell-G. Kjær har skrevet flere bøker om kysthistorie. Samtlige bøker er utgitt på Orkana forlag.
Forlag Orkana
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788281044777
EAN 9788281044777
Omtalt tid 1800-1850
Språk Bokmål
Sider 242
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket2 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketHer har jeg samlet flere bøker om fjern tid og hva som var "tillatt" da. Mye grusomheter som folk opplevde på kroppen samt nedlatenheter i den tidens samfunn. Fra Østen til vikinger. Nærmere i tid hvor seilskuter med kapret og mannskap tatt til fange og krevd løsepenger for. Slaveriskuter er også med, Norge deltok i dette gjennom unionen med Danmark.
Sjørøveri er et angrep på sjøfarende for å stjele gods eller skip, eller for å kreve løsepenger. En sjørøver, eller pirat, er en person som driver ulovlig virksomhet til sjøs, i motsetning til en kaper, som hadde tillatelse fra sin regjering til å angripe fiendtlige skip. Sjørøveri og kaperfart:
Sjørøveri:
Dette er ulovlig plyndring og angrep på skip til sjøs, utført av private, private skip, og har som mål å ta gods eller skip for egen vinning.
Kaperfart:
Dette er krigføring med private, bevæpnede fartøy som har fått kaperbrev fra en regjering. Disse fartøyene, kjent som kaperbåter eller kaperskip, har tillatelse til å angripe fiendtlige handelsskip som en del av en krig.
Misforståelser:
Mange av legendene og forestillingene om piratlivet kommer fra populærkultur som romaner og filmer, og inneholder ofte uhistoriske myter.
...
Unionen Danmark-Norge vedtok som det første land i verden en lov som forbød handel med slaver. Det skjedde i 1792. Brasil var det siste landet som innførte forbud mot slaveri, i 1888.
Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden