Fascinerende historieskriving.

Bevor og Cooper viser sansen for de store linjene i historien, men i denne boka om Frankrike fra frigjøringen 1944 til årsskiftet 1949/50 får vi også detaljene. Det innebærer fyldige portretter av enkeltpersoner sammen med en rekke gode historier og anekdoter. Disse bygger igjen på samtidige dagbøker, brev og rapporter og ikke minst memoarer skrevet av britiske og amerikanske diplomater. Et anglo-amerikansk perspektiv preger i det hele tatt framstillingen.

Økonomiske og politiske kriser.
For Frankrike følges frigjøringen av en økonomisk krise som forsterkes av til tider voldelige politiske motsetninger. Tre fløyer sloss om makten: Gaullistene på høyre fløy, kommunistene til venstre og alliansen av demokratiske sosialister og reformorienterte katolikker i midten. de Gaulle leder overgangsregjeringen, men gir fra seg makten allerede i 1945. Kommunistene deltar videre i en ny koalisjonsregjering inntil Stalins politikk i Øst-Europa til slutt tvinger dem ut noen år seinere. Deretter domineres fransk politikk av moderate vestlig-orienterte partier fram til 1958 da de Gaulle igjen kommer til makten.

Kunst og politikk
Men Bevor og Cooper favner om så mye mere! Særlig de intellektuelle med Jean-Paul Sartre i spissen får mye plass, mens Simone de Beauvoir overraskende framstår som en stivnakket kommunist. Med nåtidas (norske) øyne tar franske forfattere og andre kunstnere en forbausende stor plass i samfunnsutviklingen, men også motekonger som Christian Dior blander seg med stor selvfølge med diplomater, kunstnere og politikere.

Tidene skifter.
Levekårene i Frankrike etter 1945 preges av mye elendighet inntil den positive effekten av den amerikanske Marshall-hjelpen ble tydelig i 1949. Da startet også det franske initiativet, Schuman-planen, som først ledet til den europeiske kull- og stålunionen av 1950 og deretter banet veien for Romatraktaten i 1956.

Boka er også beretningen om Frankrikes problematiske forhold til datidas stormakter: USA, Storbritannia og Sovjetunionen.