Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Orwell skildrer på en munter måte sine dager som oppvaskgutt i Paris og fattig boms i London på nittentyvetallet. Boken er skrevet i 1933, og et Wikipedia-søk fortalte meg at han bevisst gikk inn for å utforske de fattiges liv, etter modell av Jack London. Ja, han utforsker livet nøye, og rapporterer på en underholdende måte. Vi får møte mange originaler og fascinerende personligheter. Orwell gjør seg også endel kritiske refleksjoner rundt disse formene for fattigdom - hvorfor forblir bomsen boms? Hvorfor blir de fattige fanget av fattigdommen? Han kommer med forslag til løsninger på problemene, som er tankevekkende i forhold til vår tid og vårt forhold til tigging i dag. Dette var en bok som overrasket meg med sin aktualitet, og som kan være verdt å lese både for å få et blikk inn på innsiden av det å være virkelig fattig, og kanskje kan den også gi et perpektiv til de former for tigging som vi finner i vårt moderne samfunn? Anbefales.
Dermed oppstår spørsmålet: hvorfor forakter man tiggere? - for foraktet er de, overalt. Jeg skulle tro det har den enkle grunn at de unnlater å tjene tilstrekkelig. I praksis er det ingen som bryr seg om enten et arbeid er nyttig eller unyttig, produktivt eller snyltende; det eneste som forlanges er at det skal være lønnsomt. I all moderne snakk om energi, effektivitet, sosiale ytelser og alt det andre, hva annet er betydningen enn "Tjen penger, tjen dem på lovlig vis og tjen en masse av dem!"? Penger er blitt dydens store prøve. Og på denne prøven stryker tiggerne, og derfor forakter man dem.
1 bokelsker følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket