Ord er makt

om det robuste, moderne og fleksible språket i politikken

av Sara Gunnerud (forfatter) og Wegard Harsvik (forfatter).

Res publica 2015 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.83 (6 terningkast.)

44 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Det pågår en strid, der ord er våpen. Striden handler om hvem som får sette agendaen, definere samfunnsproblemene og hva politikerne kan gjøre med dem. Den som får bestemme hva den offentlige debatten skal handle om, og på hvilke vilkår, har et stort overtak.

Forfatterne viser hvordan valg av ord og bilder påvirker den politiske dagsordenen og hvordan vi tenker på det som diskuteres i samfunnsdebatten. Med utgangspunkt i språkvitenskapen brukes konkrete eksempler på politiske ordvalg for å understreke at ord har påvirkningskraft. Hvordan skal sentrum-venstresiden forholde seg til dette? Lar mediene seg bruke til å fremme en politisk agenda når de benytter høyresidens begreper? Det handler om kvaliteten på den offentlige samtalen. Språk bør brukes til å diskutere uenigheter og problemer, og ikke til å tilsløre forskjeller.

Bokdetaljer

Forlag Res publica

Utgivelsesår 2015

Format Heftet

ISBN13 9788282260572

EAN 9788282260572

Språk Bokmål

Sider 278

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 5 1 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Emne

Nyeste post av

Kirsten Lund om Norsk etymologisk oppkok (Kristin Fridtun) : Er forundret over andre utgaver som står nederst …

0
0

Kirsten Lund
27 Feb 16:39

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Marie Holter siterer Kjønn og ukjønn av Kristin Fridtun (side 14)

13:18, 31. mai 2022* Ingen har det som favoritt.

Me har alt selge fast at kjønn ikkje er vant med å verta ransaka. Det er i grunnen underleg: Her har me eit ord som stadig svingar seg i avisspaltene, kommentarfelta, tidsskriftene og bøkene, for ikkje å gløyma fjernsynsmøteromma- og så slepp det så lett unna? Det er så ein i veike augneblinkar fell i tankar om overnaturlige krefter og huldrehatter. Ordet får i alle fall mykje merksemd og inga merksemd på ei og same tid. Det står urørlig midt i kryssilden, men får ikkje så mykje som eit streifsår.