Omtale fra forlaget
I Opprørerne: Et semester med kvinner i filosofien møter du elleve kvinner som ble utelatt da den moderne filosofihsitorien ble skrevet. Filosofer som Germaine de Staël, Rosa Luxemburg og Angela Davis. De var opprørere i sin samtid. Men deres tenkning er like provoserende – og relevant! – i dag. Kvinnene i den moderne filosofien stilte konfronterende spørsmål, søkte dristige svar og leverte kompromissløse analyser. De tok for seg spørsmål om kanon, kjønn, rasisme, sosial urettferdighet, vår omgang med naturen – og, ikke minst, diskuterte de våre grunnleggende, menneskelige betingelser. Likevel er disse kvinnene skrevet ut av filosofihistorien, og dét i den grad at vi i dag knapt vet at de eksisterer. Kristin Gjesdal har børstet støv av arbeidene til elleve kvinner som ble utelatt da den moderne filosofihistorien ble skrevet. I Opprørerne: Et semester med kvinner i filosofien tar hun med seg leseren inn i seminarrommet. Sammen med en gruppe studenter reflekterer hun over arbeidene til filosofer som Germaine de Staël i revolusjonens Paris, Rosa Luxemburg i Berlin rundt århundreskiftet og Angela Davis i 1970-tallets USA. I sin samtid var disse kvinnene opprørere i filosofien. Deres tenkning er ikke mindre opprørsk – eller relevant – i dag. «Da jeg hørte Kristin Gjesdals foredrag om kvinner i filosofien var det nærmest en åpenbaring: Her står en filosof og sier at det slett ikke stemmer at kvinnelige filosofer er noe helt nytt. De har vært der hele tiden. De er filosofer. Ikke alt mulig annet. Ikke bare assistenter til de virkelige filosofene, merkverdige randfigurer eller underlige, tenkende husmødre og adelsdamer. Jeg gikk fra foredraget med en følelse av at noe, som det tidlige bare hadde vært mumlet om i krokene, nå var blitt sagt høyt: Selvfølgelig har det fantes kvinnelig filosofer. De har tenkt og skrevet, og man kan lese verkene deres. Det er kun i filosofihistorien at de ikke finnes. Kristin Gjesdal hjelper oss med å finne dem, se dem og forstå deres filosofi. Som filosofi. Det er en stor prestasjon.» Solveij Ball, vinner av Nordisk råd litteraturpris
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2024
Format E-bok
ISBN13 9788202824815
EAN 9788202824815
Språk Bokmål
Sider 339
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketStaels arv innenfor dem politiske filosofien består blant annet i hennes republikanisme og hennes stedige forsvar for verdier som toleranse, moderasjon og liberalitet. Hun gjorde seg også til talskvinne for internasjonalt samarbeid og forståelse.
Filosofihistorien, slik vi kjenner den, er bare en del av filosofihistorien - den er uten tvil en avgjørende del, men den dekker slett ikke alt. Og når frisk luft blir sluppet inn og vi ser at rommet har vært større enn vi har tenkt oss, da byr også filosofien på flere muligheter enn det vi ellers kunne sett for oss, både når det gjelder hvem som er ut øvere av den og når det gjelder hvilken type spørsmál som må regnes som viktige og relevante.
En av disse var Karoline von Günderrode (1780-1806). Ja, faktisk kunne man si at Günderrode, slik hun står for en kompromissløs naturen-først-tenkning, er mer radikal enn mange av dagens økofilosofer når de søker å avklare hvilke normer som skal gjelde for en vellykket sameksistens mellom menneske og natur.
5 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket