Jeg måtte også lære. Jeg måtte lære hvordan jeg skulle gå med Ham, bevege meg med Ham, og hvordan jeg skulle bli mer følsom overfor Guds stemme. Det er en prosess som tar tid. Det er som å lære å gå - de første skrittene (som alltid er tilbedelse) er ustø og usikre. Men etter en tid husker du ikke lenger ujevnhetene og fallene, men du ser frem til den forventede trygge vandringen.
Sann bønn starter i Faderens hjerte.

Underordning er ikke begrensning, men beskyttelse.

Forbønn er ikke noe som kan skrus av og på. En livsstil med forbønn kommer bare av et forhold til Gud, noe som betyr at Han kan kalle på deg hele døgnet, akkurat som Han ønsker.
I dette forholdet er Guds mening at vi skal ha en livsstil med forbønn og bønn. Det er ikke et spørsmål om å få Gud til å svare oss, som om vi må bryte oss inn i himmelen for å dra ut svaret. Tro meg; Han er ivrigere til å svare enn vi er til å be'