Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I forbindelse med etterforskningen av en traffickingsak, finner Malmø-politiet likene til to kvinner som har blitt mishandlet til døde. I løpet av noen kalde novemberdager blir politimannen Nils Forsberg trukket inn i en skyggeverden av menneskehandel, prostitusjon og organisert kriminalitet.
Omtale fra forlaget
En tidlig gråkald novembermorgen sitter Nils Forsberg og to kvinnelige politikolleger i en privatbil og spaner mot en leilighet i Malmø. De venter på en ny last med østeuropeiske kvinner, kvinner som blir tvunget inn i prostitusjon. Men transporten uteblir og ingen tegn til liv kommer fra leiligheten. Der finnes det da heller ikke en levende sjel, bare kroppene til to kvinner som er mishandlet til døde. Den alkoholiserte og ensomme politimannen Forsberg kastes inn i en verden av menneskehandel og trafficking i en by som framstår som stadig ondere.
Forlag Publicom
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788292526224
EAN 9788292526224
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt sted Sverige
Språk Bokmål
Sider 196
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketStjernene kunne anes høyt over hustakene. Han kunne navngi stjernebildene. Som barn hadde han lært seg navnene, og fortsatt, når han uttalte navnene høyt for seg selv, ble han gjennomstrømmet av en svimlende følelse, som i barndommen. Verden var stor. Den var gåtefull. Lokkende.
Nå, i løpet av det nærmeste øyeblikket, var alt stille, verden trakk seg tilbake, som en mindre bølge når den henter ny kraft fra havet.
Byen ekspanderer. Den spiser seg fram. Den beveger seg, kaster seg fram og tilbake. Og byen blir også mer grusom, grådigere, naknere i sin sult.
Når livsflammen var slokt, var det bare igjen en tom hinne, en kokong, et skall. Kvinne som lå på golvet foran ham, var bare et knust kar. Alt det hun en gang hadde vært, eksisterte ikke lenger.
Hva sier man om døden?
Om dette mørke lys som bare blir tyngre og tyngre, og som man ser vokse dypt inne i blikkene, også hos barn som springer rundt og leker. En imploderende lyskjegle hvis omfang bare blir snevrere og snevrere. Hvis man møter døden ofte, nesten daglig, blir man da avstumpet, ser man døden mer eller mindre som en venn, en befrier?