Om folk og andre dyr

av James Herriot (forfatter) og Per A. Hartun (oversetter).

Gyldendal 1979 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.25 (8 terningkast.)

26 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Om da Herriot som nyutdannet dyrlege søkte jobb som assistent hos Siegfried Farnon.

Omtale fra forlaget

Om da Herriot som nyutdannet dyrlege søkte jobb som assistent hos Siegfried Farnon.

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 1979

Format Innbundet

ISBN13 9788205115767

EAN 9788205115767

Serie Dyrlegens muntre memoarer (1)

Genre Personlige beretninger

Omtalt sted England

Språk Bokmål

Sider 213

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

2 6 0 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

siljehusmor siterer Om folk og andre dyr av James Herriot (side 158)

10:18, 4. april 2022 Ingen har det som favoritt.

Foran oss strakte den grå landsbygaten seg uten et menneske, på vesthimmelen sluknet de siste røde stripene etter solnedgangen. Omkring oss ruvet de høye åsene. Det var nesten vindstille, bare et mykt drag kom fra de stille heiene, med en ange av lyng og jord i seg. Mellom husene var det overalt en herlig duft av vedrøyk.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

siljehusmor siterer Om folk og andre dyr av James Herriot (side 180)

10:21, 4. april 2022 Ingen har det som favoritt.

Etterpå nøt jeg situasjonen. Jeg kan ikke huske noe annet i min karriere som har gitt meg større glede enn å stå der i oksebåsen og rette vannstrålen, den livsreddende vannstrålen, mot et dyr som nøt den i fulle drag. Den likte best å få vannet i ansiktet, og når jeg arbeidet meg fremover fra haleroten over den dampende ryggen, snudde oksen på seg og strakte seg for å få strålen rett i nesen, mens den glippet lykksalig med øynene.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket