Dette første bindet av Norsk politisk historie 1660–2020 dekker perioden fra 1660 til 1884, Bindet innledes med innføringen av eneveldet, og avsluttes med Venstres valgseier og parlamentarismens gjennombrudd i norsk politikk.

Norsk politisk historie belyser Norges politiske historie - bredt og dypt. Verket konsentrerer seg i særlig grad om politikk sett nedenfra, der politikk forstås som regler og normer for hva individer og sosiale grupper kan si, mene, gjøre og bestemme. På flere måter er dette folkets og opposisjonens historie, mer enn kongens og regjeringens. Forfatteren tar på denne måten et oppgjør med tidligere framstillinger, der politikk ofte reduseres til kalkulerende strategier og gruppeinteresser. Overordnede ideer og idealer i brede lag av befolkningen er like viktige i den politiske utviklingen, mener forfatteren

Det var nye normer og ideer om politikk, ytringer og medbestemmelse, først spredt i norske elitemiljøer, som utfordret eneveldet etter 1770, og bidro til å sprenge det i 1814. Bondeopposisjon i 1820- og 1830-årene og arbeiderbevegelsen i 1848–1851 forandret politikkens spilleregler og reduserte elitenes hegemoni ytterligere. Bonden, arbeideren og «folket» ble fra nå av de sentrale politiske aktørene i landet, godt hjulpet av Venstre og Høyre som i fellesskap bidro til å skape en ny politisk kultur og åpne dørene for et massedemokrati.