Da jeg begynte på legeutdannelsen min, var det det første veilederen min lærte meg : Snu alle papirer når du går fra skrivebordet ditt. La aldri noen lese noe du holder på med. Fortell aldri hva du har kommet frem til eller hva du er ute etter. Mistenksomheten og hemmelighetskremmeriet er enormt.

Han gir sine nevøer og nieser en million hver i datidens pengeverdi, svimlende, men de vil ha mer, mye mer, og de prosederer i flere år, og de lykkes, de drukner i penger, full avkastning i løpet av et og et halvt år. Og de forlater onkelens grav, sammenbitt triumferende blir sedlene talt opp.

Hvordan i huleste laget man en dry martini? Var det faktisk folk som drakk sånt i virkeligheten? Hun så ned i gulvet et øyeblikk og innså at hun måtte bestemme seg kjapt. Enten prøvde hun å leve opp til noe hun ikke var, noe som ville bli enda mer pinlig utover kvelden, eller så ga hun opp umiddelbart og tok alt det pinlige her og nå.

Det var dette hun alltid hadde hatt mistanke om, at agenten også var en jævla klossmajor. Slett harddisken, som om det ville hjelpe. Alt kunne gjenopprettes, og så var det mailene og weben og chattingen og IP-adressene herfra og til helvete, slett harddisken, kiss my fucking ass. Hun la harddisken ned i håndvesken og tok bilnøklene fra benken i entreen. Fingeravtrykkene ga hun blaffen i, det stadiet var over.