På verdensveven vrimler det av lister over de hundre beste bøkene, helst romaner. Først nylig ble jeg klar over at slike lister sikkert har sirkulert siden tidlig på 1900-tallet (Max Beerbohm gjør narr av fenomenet alt i 1911 i romanen Zuleika Dobson - som ironisk nok selv finnes på minst en slik liste). Interessen for boklistene svinger over tid, ikke minst fordi de ofte er for konvensjonelle, for eksentriske, eller for ubalanserte.

Fadiman og Major har i all fall prøvd å lage en begrunnet oversikt over bøker og forfattere som de synes har vært viktige fra oldtiden til vår egen tid. Styrken ved boka er at redaktørene dessuten prøver å være globale i tilnærmingen sin. Det gjelder i all fall første del, hvor de har fått med seg 133 forfattere fra flere verdensdeler. Hver forfatter og deres viktigste bøker omtales grundig. Men i en tilleggsliste med korte omtaler av 100 nyere forfattere er det overveldende overvekt av amerikanske og britiske. Så her slår den kulturelle skjevheten inn med full styrke.