Høsten 2019 utgav Oskar Aanmoen ut en bok om en glemt del av Norges historie. Boken "Napoleons norske forrædere" er basert på forskningen han gjorde til sin mastergrad og forteller de ukjente historiene til noen av de som ble dømt for å hjelpe Sverige under krigen i 1808.

Under Napoleonskrigene var svenskene Norges største fiende. Gjennom årene 1808 og 1809 ble det utkjempet en krig på det norske Østlandet. Denne krigen skapte grunnlag for at norsk menn og kvinner, av ulike grunner, valgte vende Norge ryggen for hjelpe Sverige. Hvem var disse menneskene? Hva var deres historier, og kanskje viktigst av alt, hvorfor valgte de vende ryggen mot sitt fedreland?

På denne tiden var det hungersnød i Norge. Danmark hadde enevelde på å forsyne Norge med mat -> mel. Kanskje noen har hørt om barkebrød. Man lagte mel av bark. Noen rodde til Danmark i mørket for få få tak i mel i Danmark. Hvorfor - fordi Engelske skip patruljerte Skagerrak. I denne tiden og fram til 1814 var nordmenn aktive sjørøvere. De bordet engelske skip og tok det i arrest og solgt alt de kunne selge på auksjon. Mange nordmenn ble også tatt til fange og satt i Engelske fengsler.

Tidsaspekter noen år før og etter 1814

Det fant sted en form for sjørøveri i forkant til året 1814 - under napoleonskrigene

Rundt 1814 foregikk det en form for "sjørøveri" som var kaperfart, en statlig godkjent form for privat krigføring til sjøs hvor man kapret fiendtlige handelsskip for å ta dem som «prise». Denne aktiviteten var mest fremtredende under napoleonskrigene etter at Danmark-Norge ble dratt inn i krigen med Storbritannia i 1807, og spesielt fra 1808 mot svenske fartøy. Norge hadde en stor kaperflåte, spesielt fra Sørlandet, med rundt 70 kaperbåter i Kristiansand alene før 1814, som aktivt opererte i Skagerak for å kapre fiendens skip og last. Bakgrunnen for kaperfarten

Napoleonskrigene:
Danmark-Norge ble involvert i krig med Storbritannia i 1807, noe som banet vei for kaperfart som et krigsmiddel.
Kaperbrev:
Privatpersoner fikk tillatelse til å kapre fiendtlige skip ved å inneha et kaperbrev, utstedt av myndighetene.
Aktiviteten rundt 1814
Sørlandsk kaperflåte:
Byer som Kristiansand utrustet et stort antall kaperbåter, ofte med 20 til 70 mann i besetning, som var svært aktive i Skagerak.
Prisedømming:
Kaprede skip og last ble brakt til norske havner, der en priserett skulle avgjøre om de var lovlig erobret som «prise».
Britiske kapringer:
I tillegg til å kapre britiske og svenske skip, ble også norske kaperfartøy og mannskaper ofte angrepet og tatt til fange av britene. Rundt 1500 norske kapergaster ble satt i britisk fangenskap før 1814.

Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden